NAMSOS/SPILLUM/NAMDALSEID
Spillum Dampsag og Høvleri ble grunnlagt i 1884 som ett av de eldste dampdrevne sagbrukene I Norge. I 1986 ble produksjonen ved sagbruket lagt ned og Norsk Sagbruksmuseum ble åpnet i 1991 med utgangspunkt i Spillum Dampsag og Høvleri. Sagbruksmuseets stab på seks ansatte er lokalisert til Spillum Dampsag og Høvleri.
En spennende dag lå foran tretten elever og voksne fra Namdalseid da de mandag besøkte Spillum Dampsag og Høvleri. Denne dagen var et opplegg gjennom Namdalseid Frivilligsentral sitt Høstidyllprogram. Museumspedagog Tone Fossli og museumsleder Geir Flakken tok imot til en aktiv og spennende dag.
Første post var å starte opp ei minidampmaskin. Spennende selv om maskina sto på et bord, klargjort med vann i tanken, men først måtte vi ha på beskyttelsesbriller, det skulle jo fyres opp. Tone ledet an og forklarte at det måtte til varme for å få vannet i beholderen til å koke, det måtte jo til damp for å få maskina til å fungere.
Etter et vellykket dampforsøk gikk turen til de store maskinene og sagbruket. Først ut var dampmaskina som var veldig svær, den skulle jo drive sagbruket. (Forstå det den som kan).
Sagflis og stor trillebåre
En dunge gammel sagflis lå i et avlukke og alle fikk kjenne på den.
-Sagflisa var som å ta i tørr snø, mente barna.
På et sagbruk ble det alltid mye avfall av forskjellige slag og noe havnet i ei svær og tung trillebår som hadde et stort hjul laget i tre.
-Denne trillebåra er hele 140 år gammel og å tømme denne var jobben til barn. Det var vanlig at barn av arbeidere hadde jobber på saga fra 7-8 års alderen. Det var guttene som var der, jentene jobbet hjemme med husarbeid sammen med mor, forteller Tone.
-Hit kom tømmeret før det skulle inn på saga. Trebommen i sjøen er 886 meter og består av rundt 4770 pæler. Hit kom fløtetømmeret og ble brukt som sorteringsanlegg for alt virke, forteller Tone.
Omvisningen fortsatte, og det var mange store og spennende maskiner å se på og høre om.
Gammelhøvelen står i saghuset og er fra 1938 og denne er fremdeles i bruk.
Ei smie var nødvendig for her måtte smeden smi forskjellige kroker, verktøy og saker som ble brukt på anlegget.
Likeså et allsidig verksted!
Transport av ferdig materiell ble fraktet ut på dissen vognene.
Som avslutning på dagen skulle det snekkeres. I snekkerverkstedet møtte barna Geir som var snekker denne dagen. Her fikk deltakerne utdelt fire bordbiter, spiker og hammer. Det skulle lages ei “hylle” som de kan sette småsaker i. Det skal vites at det ble hamret og spikret til den store gullmedalje! Flere voksne var med, og godt var det for hjelp var litt nødvendig. Det skal sies at mange fine hyller ble med hjem og Geir tok seg tid til å brennmerke hyllene med logoen til Norsk skogbruksmuseum, Museet Midt. 4963:
