«Fra da til nå»; Et tilbakeblikk på utviklinga i landbruket fra 50 år tilbake

NAMDALSEID

Fredag 13. juni arrangerte Namdalseid Bondelag et spennende arrangement de kalte «Fra da til nå». Et tilbakeblikk på utviklinga i landbruket fra 50 år tilbake.

– Vi diskuterte dette med landbruk «før i tia» og i år er det 50 år siden Oddbjørn Solum bygde om til lausdrift på Grøtmo (Gretmo). Det måtte vel være spennende å høre om. Så da ble det sendt ut invitasjoner og mange møter opp på Grøtmo i godværet, litt historie er bare kjekt, sier styremedlem i Namdalseid Bondelag Edgar Morten Urtegård.

Gjester på Grøtmo var leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming og leder i Trøndelag bondelag Jørn Magne Vaag. Konferansier Steinar Lyngstad.

50 år med lausdrift

Bonde Geir Even Solum tok over Grøtmo for 10 år siden og driver med melkeproduksjon. Han sier at uansett hvor mye man må jobbe så kommer fjøset først.

– Vi er så heldig at vi har to kårkailla på gården og både Oddbjørn og Rune er med i fjøset hver dag. I tillegg har vi god hjelp av storfamilien og vi har ei effektiv drift i fjøset med en og en halv time når vi er to, sier Geir Even.

I 1975 ble det ombygging fra båsfjøs til lausdrift og det var en del diskusjon for og imot. De eldste på gården var litt skeptiske til lausdrift. Men etter noe diskusjon så ble det å starte forberedelser til bygging av lausdriftfjøs.

– Utbyggingsplanene var under tvil, men det gikk i orden med en kostnadsramme på 611.000 kroner. I 1975 ble det bygd fjøs med 75 liggebåser og i 1976 ble gammelfjøset bygd om til kalver og ungdyr. I 2013 ble det satt inn melkerobot, skifta vinduer og det ble et greit funksjonelt fjøs, sa Oddbjørn Solum.

I 1978-2010 dreiv Oddbjørn og Rune gården sammen;

– Det er positivt å ha en partner å diskutere med og vi kom fram til gode løsninger i jobben. I 1982 følte vi behov for en avløser og vi ansatte en da, men i 1986 ble det et skifte der. Ellers har vi god hjelp fra skolen med arbeidsvillige ungdommer. Jeg sier også; ikke glem storfamilien, alle er viktige hjelpere, sier Oddbjørn.

Nå er det Geir Even og Linda som driver Grøtmo og de har stått på siden 2014. Motivasjonen er å produsere god og sikker mat. Overordna mål: Produsere etter de ressurser de har på gården! Ved eierskifte/salg av gård:

– Når du selv overtar en gård for senere å føre denne videre så overdra den i en bedre forfatning enn når du selv overtok, sier Oddbjørn.

Maskinstasjon

Etter en fin stund på Grøtmo gikk turen til Jamtsve, der fortalte Herbjørn Kolstad om gården og HKagri maskinstasjon som er ei hjørnesteinsbedrift i bygda. Det er sønnen Isak og kona Torunn som driver gården.

– Jeg tok over gården i 1990 og starta etter det med leiekjøring. Det var tresking, jordarbeiding og pressing og det var andre størrelser på maskiner og traktor. En Massey Ferguson 1974 modell var i sin tid en stor traktor. Nå er størrelsen på rundt 400 Hk og veier 3-12 tonn og skurtresker med 25 fot skjærebord. I maskinstasjonen har vi 12 traktorer som er ute på grasarbeid og litt jordarbeiding. Vi har 11 ansatte og noen på deltid. Vi kjøper korn og krosser til salg, sier Herbjørn.

Viktige hjelpere

Tre generasjoner tok oss gjennom utviklinga på gården Holstadsve. Jostein Sæther fortalte at gården var et nybrottsbruk med 14 kyr. Jostein og Jørgen drev samdrift fram til yngstemann John Oskar Holstadsve overtok i 2020.

Yngste generasjon med John Oskar har i dag tatt over driften på gården og driver med melk- og kjøttproduksjon.

– Har en melkekvote på 400 tonn og etter å ha bygd om kyllingfjøset til oppdrett av okser er det 120 okser der. Jeg synes det er artig å være bonde og å utvikle og se mulighetene med de ressurser vi har på egen gård. Hele tiden er storfamilien viktige hjelpere, sier John Oskar.

Klimaendring

Leder i Trøndelag Bondelag Jørn Magne Vaag var innom både uro i verden, klimaendringer beredskap og sjølforsyning.

– Beredskap og sjølforsyning er viktigere nå enn noen gang. Slik situasjonen er nå er vi 40% sjølforsynt, men er det nok dersom det skulle oppstå en krisesituasjon? Det kan fort bli kraftig reduksjon på strøm, drivstoff og kraftfor. Matproduksjonen er og blir viktig i Norge så det er viktig med et godt landbruk i hele Distrikts-Norge. Bondelagene har en viktig rolle med å sikre et levende bygdesamfunn i et godt miljø, sa Vaag blant annet i sitt innlegg.

Unge bønder

Landbruket i Namsos kommune er størst i hele Namdalen og mange bedrifter i kommunen er avhengige av råstoff fra landbruket.

– Vi registrere i Namsos kommune en drastisk nedgang av bruk i kommunen, men her på Namdalseid er det lite nedgang, også i forhold til ellers i Trøndelag. Det sier noe om det som foregår her. Mange interesserte unge bønder som får med seg flere i et godt miljø. Jeg lærer mye om landbruk hver gang jeg er på Namdalseid og Simon holder meg i «øran». Vi har et godt samarbeid med Namdalseid bondelag. Mange bedrifter er avhengige av råvarer fra landbruket, Hamstad Bakeri, Aakervik, Hundseth Mølle, Moelven sagbruk og Synnøve Finden. God tilgang på gode råvarer gir varer av god kvalitet til bra pris. Gårdbutikker er det jo flere av og det gir jo kortreist og sikker mat. Jordbruket har en viktig rolle i kommunen, sier ordfører Amund Lein blant annet.

Skryt

Leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming pratet ikke bare om beredskap, miljø og politikk, men han skrøt av Namdalseid Bondelag og deres samarbeid med Namsos kommune, lag og foreninger og Bygdeungdomslaget.

– Namdalseid Bondelag ble under årsmøtemiddagen på Bondetinget 2025 kåret til Årets lokallag 2024. De viser næringa sin rolle som aktør for sine medlemmer og for lokalsamfunnet. Lokallaget gjør alt både i gode og vanskelige tider. Det er når utfordringene kommer at det er kjekt å ha et godt lokallag, sa leder Gimming.

«Namdalseid Bondelag samarbeider tett med andre lag og foreninger i bygda. Et høydepunkt kom etter vinterens ekstremvær, da begge de lokale faglaga samlet seg til felles evaluering og planlegging. Samarbeidet bærer frukter, både i beredskapsarbeid og fellesskap».   

Disse medvirket også: Tilde Sæther fra Trøndelag Bondelag, «Fra bås til løsdrift.

Malin Solberg fra Norges Bygde-. Ungdomslag, «Bygdeungdomslagets rolle».

Ass.rektor Gunnhild Kaldahl fra Namdalseid skole, «Takk for samarbeid med skolen ved ulike anledninger».

Ordfører Amund Lein, «Landbrukspolitikk og næringspolitikk i Namsos kommune».