NAMSOS
Namsos kommune hadde onsdag kveld en markering av samenes nasjonaldag. Rundt 120 møtte opp på Namsos folkebibliotek for å høre historien om samene i Namsos. Samenes arbeid med rein både flytting, gjeting og slakting, mange fine dager på fjellet, men også i dårlig vær.
Varaordfører Steinar Lyngstad; «Namsos kommune skal ivareta samisk språk, kultur og historie. Vårt mål er å gjennomføre en årlig markering av Samefolkets dag.»
Litt historie
Bakgrunnen for datoen 6. februar er at det første samiske landsmøtet ble avholdt den 6. februar i 1917, i Metodistkirken i Trondheim, etter initiativ fra Elsa Laula Renberg (1877–1931), en av datidas fremste samiske aktivister.
Nasjonaldagen ble vedtatt av Samekonferansen i 1992 og ble feiret for første gang i 1993 samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.
I offisielle sammenhenger markeres dagen gjennom heising av det samiske flagget, taler og synging av nasjonalsangen «Sámi soga lávlla».
I Namsos kommune er det tre ulike reinbeitedistrikter, og vi fikk høre om deres hverdag som reindriftssamer. Vestre Namdal reinbeitedistrikt var representert med Pål Kristoffer Toven, fra Nord Fosen Siida var Elise Holtan Pavall Årbogen til stede og fra Østre Namdal reinbeitedistrikt kom Maahke Joma. De presenterte sine distrikt flott med bilder, videoer og gode fortellinger om deres jobb og utfordringer i reinbeiteområdene.
Sørsamiske røtter
Nils Roger Duna hadde et interessant innlegg om samisk historie i Namsos kommune.
– Vi har hørt gode innlegg om de tre reinbeiteområdene så litt historie om samiske boplasser og flyttsamer. De hadde gode og tilgjengelige beiteplasser med strategisk beliggenhet. Her var mange fiskerike fjorder og vassdrag og de levde av jakt/fangst, fiske og samisk handverk. Mange tok seg jobber som tjeneste folk, tømmerfløting og skogplanting, dette og mye annet fikk forsamlingen høre fra Nils Roger.
Han nevnte selvsagt også det første samiske landsmøtet 6. februar i 1917 i Trondheim, og sameskolen i Havika som ble etablert i 1910 av den daværende Norske Finnemisjonen. Skolen ble drevet fram til 1951 med elever fra sør i Nordland til Telemark.
Ordfører Amund Lein.Ordfører Amund Lein takket og avsluttet markeringen:
-Det handler om tilhørighet, identitet og rettigheter, om språk og kultur, historie, stolthet og framtid. Samefolkets dag minner oss om at Sápmi er levende – og at det samiske ikke bare er noe som hører fortiden til, men er en del av vår samtid og vår felles framtid. Det samiske språket, duodji, musikk, fortellinger, naturkunnskap og tradisjoner er verdier som beriker hele Namsos – ja hele landet, og som fortjener både respekt og rom. Det er også en dag som minner oss om ansvar: å lytte, lære og ta oppgjør med uretten som har rammet samiske familier gjennom generasjoner. Gratulerer med samefolkets dag, Lahkoe biejjine!
