Julen nærmer seg, vi i Lokalavisa Fjordtilfjord har gleden av å dele en nydelig lokal julefortelling i tre deler med dere. Det er et lite eventyr om omtanke, natur og den stillferdige magien som kan oppstå midt i vinteren.
Før du leser første del av juleføljetongen, vil vi gjerne presentere forfatteren Gudny Olafsdottir Sverkmo:
Gudny Olafsdottir Sverkmo har alltid hatt fortellinger i blodet. Der hun vokste opp på Island var hun omgitt av eventyr, sagn og historier som ble fortalt videre fra generasjon til generasjon. Etter snart 30 år på Namdalseid kjenner hun fortsatt på savnet etter den fortellertradisjonen hun vokste opp med, og derfor lager hun nå sine egne eventyr.
Gudny har stor glede av å skrive, fantasere og blande gammeltid med gammel kunnskap. Hun henter inspirasjon fra mennesker hun møter og små glimt fra hverdagen, og bygger historier som både er gjenkjennelige og fulle av varme. Å fortelle og formidle gir henne mening, og er en hobby hun bærer nært hjertet.
De siste årene har hun vært aktiv i Steinkjer Fortellerforum, deltatt på Oslo Fortellerfestival og Nordisk Fortellerfestival, og nylig vært på fortellerkurs i Trondheim. Når det ikke går i fortelling, går det gjerne i ku, bygdekvinnelag eller baking, men fortellingen følger henne alltid.¨
Denne versjonen av eventyret er laget spesielt for de som leser på mobil. Det er egentlig en større og mer omfattende fortelling som Gudny har forkortet og delt opp for anledningen. Historien vil også fortsette i en ny fortelling senere. Kos dere!
Til dette eventyret har kunstner Mari-Liis Olsen fra Utvorda laget en illustrasjon. Gudny og Mari-Liis kjenner hverandre, og samarbeidet gir fortellingen en ekstra personlig og varm ramme.
DEL 1 – GUTTUNGEN SOM TENKTE PÅ DYRA
Jula kunne være litt mye både for små og store. Slik syntes i alle fall guttungen på Sør-Eide. Det var styr i alle ender, og de voksne hastet rundt for å få alt ferdig til jul. Guttungen forsto ikke helt hvorfor alt måtte skje på én gang.
Når snøen kom, gikk han sist i følget på de tunge skiene sine. Det gjorde ham ingenting, for da kunne han se seg godt omkring. Fuglene fløy lavt rundt grantrærne og lette etter mat.
«Stakkars dyra,» tenkte han. «De har ikke noe varmt og nyvasket hus til jul.»
Rundt gården bodde det mange dyr, flere enn han kunne telle. Ekorn, fugler, rådyr, hare og mange flere ute i skogen. Han bar tanken på dem med seg hele dagen.
Bak hønsehuset sto et gammelt grantre som hadde stått der lenge før oldefaren hans ble født. Det var stort og litt skummelt, men guttungen var glad i det. Der bodde både fugler og ekorn, og ett av ekornene hadde blitt hans faste venn. Det hadde en kort hale, akkurat som om tuppen var klippet rett av. Guttungen var sikker på at hønsehannen hadde jaget det én gang for mye.
Han hentet nøtter på kjøkkenet og la dem under treet, og fuglene fikk fuglekorn i bjørka. Ute ble dagene kaldere og mørkere, og inne drev mor og bestemor med førjulsarbeid. En dag fikk ungene nye halmmadrasser, og halmstrå lå utover loftstrappa. Da kjente guttungen at julen nærmet seg.
Han gledet seg, men samtidig fikk han et stikk i magen. Dyra fikk ingen varme steiner i fotenden. Ingen halm som luktet friskt.
«Nå skjønner jeg hvorfor de voksne blir så rare før jul» tenkte han. «Det er mye å tenke på.»
Dette var første del av juleføljetongen fra Sør-Eide. Neste del publiseres om noen dager. Følg med, historien fortsetter snart.
