Dette er andre del av juleføljetongen fra Sør-Eide. I forrige del møtte vi guttungen som tenkte mer på dyra enn på julestria. Nå fortsetter historien ute i vinteren, der han legger ut på ski for å gjøre noe godt – både for dyra og juletreet.
DEL 2 – JULEGAVEN I SKOGEN
Neste morgen tok guttungen med seg en ekstra brødskive. Søsknene ertet ham, men mor fikk dem ut døra. På skoleveien smatt han innom skogkanten og la brødskiva på en stubbe. Kanskje rådyrene fant den.
Da de kom hjem, holdt mor på med svartovningen. Røyken sto ut av vinduene, og ungene ble sendt opp på loftet. Guttungen gikk heller til stallen. Der var det stille, og Blakken sto og tygde rolig i halmen. Han visste at alle dyra fikk litt ekstra stell på julaften.
Men så var det juletreet.
Det sto i stua og glitret for dem alle, men fikk ingen gave.
Det syntes han ikke var rett.
Neste dag var det travelt i hele huset. Guttungen fikk i seg noen brødskiver, tok på seg ski og gikk først til stallen. Han fant en gulrot og la den i skogkanten.
«Elgen finner den nok,» tenkte han.
Så gikk han bortover bygdeveien til noen store grantrær. Der måtte det finnes en fin grein som juletreet kunne få.
Han sto lenge og speidet oppover stammene, helt til han ble svimmel. Til slutt så han en grein med kongler som hang akkurat passe høyt. Han strakte seg, men nådde den ikke. Så brukte han skistaven. Med et kraftig rykk brakk greina – og falt rett i hodet på ham. Han datt bakover og landet mykt mellom røttene.
Der satt han og smilte, selv om det gjorde litt vondt. Snøfnugg dalte sakte ned mellom greinene, og stillheten la seg rundt ham. Det var varmt under lua, og øynene ble tunge. Han sovnet.
Det var ingen vanlig søvn. Han kjente en jevn vugging, en rolig bevegelse, og en varm pust som holdt kulden unna. Han visste ikke hvor lenge det varte, bare at det føltes trygt.
Dette var del 2 av juleføljetongen fra Sør-Eide. Den siste delen publiseres om noen dager – og der får vi vite hvordan guttungens vintereventyr egentlig ender.
Fikk du ikke med deg del 1? Her finner du den:
