NAMDALSEID&SØR-GJÆSLINGAN
Sør-Gjæslingan, en gang Namdalskystens største fiskevær, står i dag som et fredet kulturmiljø ytterst i Foldafjorden. Etter at øyene ble fraflyttet på 1970 tallet, lever historien videre gjennom rorbuer, brygger og spor etter skreifiskets storhetstid.
Det var hit til det historiske fiskeværet LHL-Namdalseid hadde invitert sine medlemmer til å bli med på lagets årlige dagsturopplevelse. Først var det buss, Bangdalsruta, til Namsos og hurtigbåten Namdalingen ut til Sør-Gjæslingan. Fra Namsos og ut til et spennende mål var det en båttur på en time og et kvarter. Rolig hav, noe som passet for de som ikke var så «sjøsterke». Turen startet med skikkelig regnvær og spente var man for været utover dagen. Da turfølge gikk i land ble det opphold og sola viste seg, om ikke annet gjennom skylaget som ble letter etter hvert.
Historie
Turen var opplagt med guide og historier ble fortalt av en god forteller fra Kystmuseet NORVEG.
Sør-Gjæslingan er et av Namdalskystens mest tradisjonsrike fiskevær, kjent for skreifisket som i perioder trakk tusenvis av fiskere til øygruppa. Været ligger ytterst i Foldafjorden og består av rundt 80 øyer, holmer og skjær.
– Fra 1700 tallet og framover vokste Sør-Gjæslingan til å bli det største fiskeværet på Namdalskysten, og i enkelte perioder det største sør for Lofoten. På det meste kunne det være rundt 1200 fiskebåter, 6000 fiskere og 150 handelsfartøy som var samlet i været. Mellom 1855 og 1935 ble det satt opp 99 rorbuer, i takt med gode skreisesonger. Storhetstiden var 1908–1913, med fangster på opptil to millioner skrei i en sesong. Med så stor aktivitet på sjøen skjedde det også dramatiske hendelser; på minnesteinen ved Fiskarheimen kan man se at i 1625 omkom 210 fiskere og i 1906 omkom 31 fiskere. Det siste virkelig store fisket var i 1931, deretter avtok innsiget av skrei, fortalte guiden.
Selv om været fikk elektrisitet i 1969 og hadde butikk, postkontor, skole og fiskemottak, fortsatte fraflyttingen. Øyene ble fraflyttet på 1970 tallet.
Sør-Gjæslingan i dag
I dag er Sør-Gjæslingan et ferieparadis og her kan man utforske de historiske omgivelsene. Flere minnesmerker fra fiskeværets storhetstid er fortsatt bevart, slik som fiskehjell, fiskemottaket, væreierboligen med butikk, trandamperi, salteri og Fiskarheimen. Fiskeværet er et fredet kulturmiljø (fredet i 2010) og et av Norges 12 nasjonalt utvalgte kulturmiljøer. Her er ingen fastboende, men været er et unikt og godt bevart kystsamfunn der rorbuer, brygger, stier, telegrafstolper og gamle havneanlegg forteller historien om skreifiskets storhetstid. Sør Gjæslingan er i dag et stille, levende kulturminne; et sted der natur, historie og kystkultur møtes.
Sør-Gjæslingans venner er en forening som ble startet i 1990, og som i nært samarbeid med Kystmuseet Norveg er med på å holde det pent og ryddig i fiskeværet. Venneforeningens formål er å utføre arbeidsoppgaver og tiltak med sikte på å bevare Sør-Gjæslingan som kulturlandskapsområde og et attraktivt reisemål. I 2007 ble de tildelt Vikna kommunes kulturpris for sitt arbeid i Gjæslingan!
En tur til Sør-Gjæslingan anbefales, flere i turfølget hadde ikke vært der tidligere og ble begeistret over stedet. Hurtigbåten Namdalingen ventet ved kaia, og dagen ble avsluttet på Ullvaren kafeteria i Namsos med middag, en nydelig tallerken med biffsnadder!
(Opplysninger er hentet fra wikipedia, Store norske leksikon, Sør-Gjæslingans venner og Riksantikvaren).
LHL-Namdalseid er en av lokalavisas sponsorer!
