NAMDALSEID&BEITSTAD&MALM
Andre bindet av bygdehistoria «Tre bygder mellom to fjorder» for det gamle Beitstaden prestegjeld før 1837 er under utarbeidelse. Første bindet ble utgitt i 2017 og dekker tida fram til 1660. Bind 2 handler om tida mellom 1660-1837 og kommer ut i månedsskifte februar/mars.
Mye historie
1660 er året for innføring av eneveldet i Danmark/Norge og 1837 er året for innføring av kommunalt sjølstyre i Norge. Mellom de to åra ligger ei utvikling som på mange måter omforma samfunnet fra middelalder til moderne tid. De tre bygdene var annleis i 1837 enn i dag, men på noen områder hadde de kommet langt i omforminga. Blant andre gjelder det grunnleggende forhold som jordeie, bruk av penger, skole og politikk.
Både i 1660 og i 1837 var bygdene mellom de to fjordene utprega jordbrukssamfunn, godt over 90 % av folket arbeidde der. Noen fiskere og sjømenn falt kanskje utenom, like ens de fleste samene og arbeiderne på Årgård (Purkholmen) og Åsneset, men samla sett var dette svært få.
I 1660 var det bare noen få prosent av bøndene som åtte jorda de dreiv, i 1837 var det relativt få som ikke åtte jorda, og de fleste kjøpte den en 10-15 år etterpå. Denne overgangen fra leilendinger til sjøleiere var noe av det viktigste som skjedde i jordbruket på mange hundre år, og det skjedde først og fremst etter ca. 1750.
Det viktigste er den lange overgangen til sjøleie, bøndene sjøl fikk herredømme over jorda og mye skog. I 1814 fikk bøndene også stemmerett.
På 1700-tallet kom andre typer ploger enn den gamle grindplogen, noen begynte å grøfte vassjuk jord og ikke minst kom en ny vekst som poteten inn fra slutten av århundret. Nå kunne mange leve lenge på potet og sild. Poteten er et eksempel på mange utenlandske impulser som nådde våre bygder i perioden som følge av økt internasjonal handel og skipsfart. Andre nyheter kunne være sukker, krydder og tobakk, dessuten moter innen klær og møbler.
«Tre bygder mellom to fjorder» bind 2
Tidligere er det skrevet fem bind med gårds- og slektshistorie for det gamle prestegjeldet, et for Malm, et for Eidet og tre for Beitstad, dessuten er det skrevet et bind med bygdehistorie for perioden 1837 ̶ 1904. Disse bøkene har mye stoff for tida mellom 1660 og 1837, og forfatterne har brukt stoff derifra når det passa. Ellers har de også lest mye og litteraturlista ble lengre enn de trudde.
Det er forfatterne Olav Skevik, Steinar Ressem og Erik Stenvik som har skrevet boka «Tre bygder mellom to fjorder» bind 2. De tre har forskjellig bakgrunn og temperament, dessuten tre forskjellige måter å skrive på, men de har ikke gjort noe forsøk på å samordne språkform eller skrivemåter. Beitstaden Historielag er oppdragsgiver og utgiver av boka som kommer ut i månedsskifte februar/mars.
Historielaget oppnevnte også ei referansegruppe som har bestått av Solrun Holien, Siv Randi Kolstad og Kolbjørn Almlid. Nå mot slutten av arbeidet er Siv Randi engasjert til å arbeide med layout og ferdigstilling av manus.
