90-årige Odd minnes skogsarbeid med øks, M-tinnsvans og tømmerfløting

Odd Modell har et godt minne og han er en god forteller

NAMDALSEID

Namdalseid har i alle år vært stor på skogsbruk og landbruk. Mange karer, gutter, har hatt sine første jobber som tømmerhoggere eller annen jobb i tilknytning til skog. Det skulle hogges, kvistes og barkes enten det var mildvær eller kuldegrader. Man kunne ha snakket med mange eldre karer om skogsarbeid før i tida, men her forteller Odd Modell (90) om noen av sine opplevelser i skog med vedhogst, tømmerhogst og fløting:

– Det var om sommeren i 1948. Jeg var hos Sigvart og spurte om å få være med på vedhogst. Det var et par karer til, jeg skulle få hugge sammen med dem på felleseie der. Men det var Sigvart som satte i gang ved-drifta, det var han som betalte. Han arbeidde for Bangdalsbruket. Det var på den teigen Derås-gårdene har i lag lik ens i dag som det var da. Derås-gårdene eide grunnen og lauvskogen: bare grana var Bangdalsbruket sitt.

Øks og M-tinnsvans

Vinteren etter at jeg kom heim fra Sparbu begynte jeg å bli med far i skogen. Jeg var 11 år den høsten da jeg kom heim fra Stigemsenget. Da hadde jeg bare ei øks, så jeg hjalp til med kvisting. Vinteren etterpå der igjen begynte jeg å hugge små-teill sjøl. Da var jeg 12 år. Da hadde jeg M-tinnblad. En liten bit, bare, et M-tinnblad som far hadde brekt og kassert. Både mitt og det far brukte var enmanns, men hans var atskillig lengre enn mitt, da. Han var nokså god til å file sag, far, så den skar godt. Jeg syntes svansen var skarpere, men han var så gammeltids, så han skulle ikke ha svans, han. Jeg arbeidde i lag med han et par vintre etter at jeg hadde kjøpt svans, men den var ikke brukbar den, vet du, så den ville ikke han file. Skulle jeg ha ei sånn sag så fikk jeg stelle i stand den sjøl! Ja, og det klara jeg no! Jeg hadde vært så mye i smia hos Justin og lært å bruke fila, så jeg hadde ikke noe problem med å få til saga, nei.

Illustrasjonsbilde: Selv om de hadde det travelt i skogen var det alltid tid til pauser og ofte med litt artigprat. (Bildet er lånt av Martin Elden, her er Bjarne og Einar B. elden og Idar Lingen).

Far var besett til å hogge! Helt umenneskelig, syntes jeg, var han til å arbeide i skogen. Han kunne sage ned ti trær på morgenen da vi kom til skogen. Vi var nede ved Sandbekken og hugde. Lang, fin tell, nesten ikke kvist på den, brukte ikke øks, bare barkspade. Og de der ti trærne hadde han flidd opp, han, til at vi skulle ha mat. Vi hadde med kaffe på termos, det var mor som ordna med den der kaffekokinga, ja, for det … vi hadde ikke kaffe på kjelen, vet du, det var mye godt brent bygg, det.

Det var jo to- og trebit-teill der ved Sandbekken. Det var han som hugde stor-teilla, da. Og det trefte vel inn at det ble fire: tre stokker og slip, også ja, men mest to- og trebit-teill, da. Det var hos Olav Aune, det der. Men, det ble mye tømmerstokka på en dag der han holdt på å hugge, ja. Han tok aldri femminutt, det gikk i en sus hele dagen når han flidde og saga ned og kappa, ja. Jeg har tenkt på det etter at jeg har blitt eldre nå, at det var rart at han holdt så hardt som han arbeidde.

Vedklyving skulle gjøres om våren mens det var frossent ennå. Det var da det var fint. Jeg satte opp lumpene, så kom han med kløyveren, eller klyv-øksa si, da. De gikk sund på ett slag da når de var frosne. Man måtte i grunn ta dem i en dreis, da, og det gikk jo bra, det. Han klauv mange vedskier, ja. 60-lengde: favnved. Det ble en voldsomt stor veddunge, og det lå ved over et stort område, da. Det siste som ble gjort om dagen var å stable dette. Bråttå den. Med ender hvor veden lå i kryss over hverandre. Og da, vi holdt på oppå Langdalsmyra, det jeg husker best av vedhugging, ja, og da var det Sigurd og muligens far hadde stranga ved til han også, kanskje, som han kalte det: han kalte det å strange ved når han var i skogen og hogde bjørk. Så ble det framkjørt på Langdalsmyra bort til veien der, da, så skulle han klyve det og ordne det.

Grindsaga og en liten bukk ble brukt for å dele opp veden så den gikk inn i ovnen. Det var ikke sånn grindsag som vi er vant med i nyere tid, det var noe heimelaga greier det, og. Det var et stykke midt på med hakk i, og noe på endene. Det stykket som var midt på var smetta i et hull borti sida på endestykket, da. Så var saga på en ende av det der, og tau i toppen som man tvinna og stramma med. Sånn var det. Men sagbladet ble jo lik ens som på ei grindsag som vi er mer vant med. Det ble fila, det var kunsten å holde verktøyet kvast, ja.

– Kan du fortelle litt om tømmerfløting?

Jeg var på tømmerfløting, og det var det artigste arbeidet jeg noen gang har vært med på. Tenk deg, for meg som var så glad i å være på fjellet, å få være på fjellet hver dag hele våren. Vi begynte rett etter påske og holdt på til slåttonna begynte 10. juli. Karl, Sverre, Åsmund, Jarle. Ellers var vi bare yngre folk: «framskytinga»: Øystein, Bjørn og meg. Og Sigvart. Når Sigvart var på fløytinga de ukene syntes jeg han var annerledes enn jeg var vant med fra før. Jeg hadde aldri vært i lag med han hver dag heller før, da, men han var trivelig, sju. Skøya litt, og. Og Øystein pleide hver gang da vi reiste til fjells, på mandagsmorgenen … vi hadde bilskyss inn åt Brenna. Vi hadde med oss sykler, var innom Ryberg. Noen som skulle handle noe av Sigvart, da: flesk som hadde ligget etter skogafolket som hadde vært der på vinteren, eller noe. Jeg handla aldri noe sånt; det var mor som ordna mat til meg, jeg hadde med hjemmefra. Og det flesket kunne nå være litt harskt noen ganger, og. Øystein kjøpte hver gang. Han kjøpte bestandig et fleskestykke. Han var en sånn en som var litt uradig i magen av og til, og fyrte no av noen salutter på kveldene. Og da sa Sigvart: «å, vi bruke no å ha krøtteran ut om natta!» Og så flirte de. Øystein og Bjørn var sånne fliropp’er, og så flira de av Sigvart.

Dette bildet er av et fløterlag fra 1961 ved Skjærsjøen, (Utlånt fra Namdalseid kulturminnelag).

Tenker også på våren 1951 da jeg var med på fløytinga. Jeg hogde så vidt tømmer den våren før at fløytinga begynte, og da hugg jeg hos Sigvart, eller for Bangdalsbruket, da. Det var i Tinglumsskogen, på andre sida elva i forhold til Lingen, da. De hadde vel kjøpt noe blink der da, Bangdalsbruket. Der var jeg og hugde noen dager i lag med Arne. Det var han som hadde hugd den vinteren, men nå ble vi to stykker de siste dagene, da. Og så bars det på fløytinga.

Først var vi på Bjørtjønndammen. Da for vi Skatlandfjellet innover. Selvfølgelig, rente på ski, og snø!!! Men fløytinga, ho begyntes, ho. Dammen var satt den, og det var vel så mye til vass-skvett at de fikk til å fløyte tømmeret over fra Bjørtjønna og så ned i Lissvatnet, da. Det er ikke så langt et stykke, det da. Det er ikke så mye til elv, men jeg kan ikke huske at det var noe plag, det ble ikke noe binding eller noe.

Etter at det arbeidet der var over skulle vi i Østerelva. Men da var vi helt oppi Håengdammen og oppafor der og hugde tømmeret, da, som kom fra Beitstad. Grensa mellom gamle Namdalseid kommune og Beitstad kommune, den går vel oppmed Skithølet, setran kaltes Skithølsetran og, vet du.

Vi var i Østerelva, Håengdammen, det var der vi løst i frå da, og fikk … det var ikke noe dam og bom imellom der og Dala-dammen og bommen der oppom. Så da vi hadde fått det utigjennom dammen der så reist tømmeret helt ned åt Dalen. Og det var ikke noe stopp, der, jeg kan ikke huske vi brukte mer enn et par dager på å løype oppi Håengdammen og renske elva nedover. Da var vi ferdig med det. Det er ikke mye igjen av dammene nå, det var ingen som hadde råd til å vedlikeholde de gamle dammene, vet du. Det ble ikke bruk for dem mer, det ble helt slutt på dette da skogsbilveiene kom.

Det ble noen uker med tømmerfløyting den våren i 1951, men jeg fikk aldri tid til å være med flere vårer. Jeg kunne tenkt meg det, men etterpå kom det skolegang for meg på våren, så militæret og så mer skolegang. Nei, det ble ikke noe mer tid.

Vi gratulerer Odd med 90-årsdag 18.10.!

 

 

 

Tegn frivillig abonnement!

Setter du pris på Lokalavisa Fjordtilfjord? Har du lyst til å støtte oss med et lite månedlig beløp?

 

Velg månedlig beløp
Betalingsdetaljer
 
 
 
 
 
Total  

 

Annonse
.
.

FLERE NYHETER

Annonse



Annonse