Jonas Nilson Sterk- «Olvassjamten» – kom til Berre gård i 1840; 180 år senere var etterkommere på besøk

Mark Sterk foran Brørsgaarden, oldefar Hans Sterks gaard på Statlandet (Foto: Privat)

NAMDALSEID&STATLAND

Leserinnlegg av slektsforsker Liv Birgit Christensen

Jemtlendingen Jonas Nilson Sterk kom til Berre gård i 1840. Han traff Per Berre som eide gården og spurte om han kunne få sove på låven. Per sa at du skal da få en seng. Så oppdaget han at denne karen var stor, store armer og bred, men ikke så høy. Når Jonas gikk ut en tur, måtte han gå sidelengs ut døren. Oppakningen hans var også tung, så han måtte være sterk. Ville sengen være bred nok?

Som i 1840 kom også etterkommerne først til Berre Gård, her er Mark Sterk sammen med Grete Oddrun Ekker som bor på Berre. (Foto: Privat). – Artig å følge slekta te Olvassjamtn, som kom te Berre for første stoppested fra Jämtland på tur te Eide for å søke lykken på 1800 tallet; Grete Oddrun Ekker!

Ett hundre og åtti år senere kommer hans etterkommere til Berre. Mark Sterk har med kona Nancy og tre døtre; Sarah, Katie og Jennifer. De blir godt tatt imot av Grete Oddrun Ekker som bor på Berre nå. Kulissene er utrolige, nederst på jordet står en elg med kalven sin. Det er dekket på ute, men været er litt kjølig og det er regn i luften. Så vi går alle inn og blir kjent med hvorfor vi er på Berre. Fra gode hjelpere har det dukket opp et bilde av Jonas som gammel mann. Dette har familien fra Washington State aldri sett. Samtalen glir lett på amerikansk og norsk, mens baksten til Grete går ned på høykant. Det er ønsker om å få oppskriftene.

«Olvassjamten», Jemtlendingen Jonas Nilson Sterk. (Bilde fra Arnt Landre).

Men hvem er denne Jonas? Han var født i Trång i Jemtland i 1802. Faren var «torparen» Nils Jonasson og moren var Ingebor Grelsdotter. Jonas gifter seg med den fem år eldre Anna Hansdatter Ridderberg født i Morsil i 1826. Det er først på denne tiden at han har fått etternavnet Sterk. De får tre barn Ingeborg (1827), Hans (1834) og Marie (1837). I Sverige er Jonas «socken»-skomaker i Mattmar en periode. I Selv om svenskene har den gode kilden Husforhørslengder er det ikke alt vi finner ut om ham. I 1840 sier historien at han kom til Norge. Dette var en vanskelig tid økonomisk både i Sverige og Norge. På Namdalseid hadde man glassverk og det var kanskje det som dro Jonas dit. Det er vanskelig å vite for sikkert, men det kan se ut som om Jonas kom alene først, men at han senere var hjemme i Sverige for å hente familien.

Men tilbake til Amerikaneren Mark Sterk som tok kontakt med meg i september 2022. Han planla en reise til Norge i juli 2023 og trengte hjelp til å finne ut hvor oldefaren Hans Sterk hadde bodd i Nord-Trøndelag. Og hvor kirken i Fosnes, Otterøya lå, fordi der ble bestefaren Karl Parelius Sterk døpt i 1876. Jeg har en slektsforskningsblogg på engelsk og der får jeg henvendelser om hjelp til å finne slekt, som dette fra Mark. Dette var et oppdrag som jeg likte fordi Trøndelag er det fylket jeg har jobbet mest med. Og mer spennende ble det fordi jeg skjønte at dette kom til å krysse min egen slekt fra Beitstad.

Vi har vært to slektsforskere som har hjulpet Mark, Margaret Strand fra Moss og jeg. Vi har skrevet en bok om hvordan slektsforske i Norge, på engelsk, som skal utgis i USA til høsten. Vi synes denne familien var spennende siden det var en familie som hadde reist fra Jemtland til Norge, og deretter til USA. Vi hadde flere Skype-samtaler med Mark og han oppdaterte slekts-kartet etter hvert som vi fant mer. Mark lærte seg en del norsk og leste historiene som det var mange av. Han hadde hørt en historie om Jonas hvor han i sinne dro opp en granbusk og slo etter noen som stjal fra ham. At Jonas var så stor kjendis og at det var mange historier om ham var nytt.

Kaffeslabberas på Berre!

Besøket på Namdalseid startet på Berre, derfra dro vi til det som var igjen av bygningene på Aasnes. Bjørn Sæther fra Namdalseid Kulturminnelag fortalt om historien til glassverket og hvilke rolle Jonas hadde der. Han kjørte tømmer som ble brukt til fyring i ovnene. Jonas var så sterk at han til tider dro lasset selv.  Neste post på programmet var besøk på Museet. Bjørn viste oss mange gamle gjenstander, orgelet ble spilt på og vi fikk til slutt en gjennomgang av noe av det materiale som finnes om familiens historie.

Jonas kjøpte i 1843 gården på Olvatnet, som senere ga ham kallenavnet Olvassjamten. Han og Anna som også skulle vært sterk, bar slipesteinene dit. Om han både arbeidet på gården og glassbruket er noe uvisst. Men glassbruket måtte på grunn av vedlikeholdsarbeid stenges ned 3 måneders tid hvert år. Avstanden til glassverket er omtrent 14 kilometer. I tidligere tider gikk man lenger og fortere enn vi klarer i dag. Så han kan ha arbeidet begge steder. Sønnen Hans kjøpte sin egen gård på Statland. Han var gift med Indianna Sofie Pedersdatter, datter av propritær Peter Eriksen og pike Ingeborg Kristine Tomasdatter Løkvik. Indianna og Hans fikk tre sønner og en datter. Foreldrene og datteren reiste til Minnesota i 1891. Sønnene reiste alle på egenhånd til USA.

På kvelden var vi i Otterøya kirke. Vi fikk en tropisk regnbyge mens vi ventet på å komme inn i kirken. Et slikt besøk setter i verk mye følelser.  Vi hadde dessverre ikke forberedt oss så godt at vi visste om det var graver etter etterkommere etter Jonas der. Mandag var det besøk på Brørsgården, hos Mette Brørs – og Leif Skorstad. Mette hadde forberedt besøket i lengre tid. Vi møtte på gården hvor Mettes mor Inger og barnebarnet Ingeborg bor. Hovedhuset og eldhuset fra den tid er borte, men bare det å se hvor det hadde stått var en sterk opplevelse.

En liten bit av syllstokken, og en navar med Mark sin oldefars initialer H.S. (Foto: Mette Brørs Skorstad).

Så gikk turen til naustet som står i samme rekke som naustet til Hans sto. Det gamle naustet, båter og veien, ble tatt av en flodbølge i januar 2014. Nå er Mette og Leif nesten ferdig med å bygge opp det nye naustet. Det var satt opp et stort bord, pyntet og mat sto fremme. Men først var det overrekkelse av gaver fra familien på Brørsgården til Sterk-familien. Inger og Sturla Brørs hadde vært på Olvatnet mange år tilbake og tatt med seg rester av syllstokken. Et håndfast bevis på hvor Jonas bodde. Men mest spektakulært var det når Mark fikk navaren til oldefar Hans. Den var omkring 30 centimeter stor og med initialene radert inn; H.S. Dette kunne han ha med hjem tilbake til Washington sammen med kopi av skjøtet fra 1891. Det var året hvor Hans tok med kona og datteren Magda til Minnesota. Og bilder, ikke alle med navn på personene, men ved å sammenligne med andre bilder av dem, kan vi forhåpentligvis finne ut navnene.

Jennifer, Sarah, Katie, Nancy, Mark, Aagot og Marit Hatland (Foto: Liv Birgit Christensen).

Et høydepunkt på ettermiddagen var det da søstrene Aagot og Marit Hatland kom på besøk. De er tipp-oldebarn av Marie og fem-menninger til Mark. Det var god kontakt fra første øyeblikk. Aagot og Marit var ikke klar over hvor stor slekt de hadde i USA. At de har så sterke røtter på Hoddøya, hvor Marie, Jonas datter giftet seg og bodde, var overraskende.

Sterk family – fra kamera til en av Sterk døtrene. Bildet er tatt på Berre. Fra venstre Sarah, Liv, Nancy, Mark, Jennifer, Katie (Foto: Privat).

Hvordan gikk det med Sterk familien i USA? Sønnen Karl Parelius, bestefar til Mark giftet seg med Petra Sofie Andreasdatter Selness fra Namsos. Før de fikk bygget sitt eget hus, bodde de i en torvgamme. Dette førte til at Petra Sofie ble syk og hun døde i 1907. Hans døde to år senere, mens Indiana levde helt til 1931. Indiana var en viktig person i familien, hun tok seg av barnebarna når moren døde, støttet sønnene økonomisk og drev sitt eget gårdsbruk. Hun fortjener en større omtale ved en senere anledning.

Hele familien Sterk var interessert i sin gamle familie-historie fra Namdalseid, Olvatnet og Statland. Men Mark var mest engasjert, han skulle gjerne bo på Statland. På neste tur ønsker han å se Hoddøya og om det er noen familiegraver på Otterøya. Det er nok ikke lenge til vi ser ham igjen!

————————————-

Slektsforsker Liv Birgit Christensen bor på Bærums verk og er siviløkonom. Født i 1956, pensjonist etter nesten 30 år i finans og arbeider nå som profesjonell slektsforsker. Hun har skrevet en bok om norsk slektsforskning på engelsk som utkommer på amerikansk forlag i høst Liv Birgit har bloggen: https://genealogicalresearchnorway.blog/
Hun blir kontaktet av personer iblant annet fra USA, Canada, Storbritannia og Sør-Afrika som vil ha forsket på sin norske slekt. Hun er oldebarn av Ivar Næs (Kalnes), lokalhistoriker og lærer fra Beitstaden og hun har flere artikler i Bøgda vår, Oppdal historielags tidsskrift- Storlidalen i Oppdal er der hun forsker mest på egen slekt.

Mette Brørs Skorstad, Mark Sterk og Leif Skorstad.

 

 

 

Annonse
.
.

Tegn frivillig abonnement!

Setter du pris på Lokalavisa Fjordtilfjord? Har du lyst til å støtte oss med et lite månedlig beløp?

 

Velg månedlig beløp
Betalingsdetaljer
 
 
 
 
 
Total 

 

Annonse



FLERE NYHETER

Annonse