NAMDALSEID
Søndag 6. oktober arrangerte Beitstaden Historielag åpent møte i Lavvoen på Hundseth. Det var samisk preg på møtet for her var det kåseri ved Steinar Ressem om samene i området fra 1700-tallet. Sissel Stormo Holtan fortalte om reindrifta i dag og Stian Furre viste flott film laget av filmskaper Håvard Bustnes. Vertskapet serverte suppe laget av reinkjøtt, poteter og grønnsaker og et spesielt brød. 40 personer var samlet i lavvoen på Hundseth.
– Samer har vært her i området fra langt tilbake i tid. De er glade i fjellet og med deres reindrift har de vært til hjelp med å holde naturen slike den er i dag!
På 1700-tallet opplevde samene på Namdalseid og i resten av Norge et betydelig press fra den norske majoritetsbefolkningen. Selv om kristendommen ble introdusert holdt samene fast ved mange av sine tradisjonelle skikker og tro. Sjamanisme og naturreligion spilte fortsatt en viktig rolle i livet deres. På 1700-tallet var samenes kulturelle tradisjoner rike og mangfoldige og mange tradisjoner er blitt bevart og videreført. Samenes livsstil var preget av en kombinasjon av tradisjonelle næringer som reindrift, jakt og fiske, handverk og handel.
Samer har vært her i flere hundre år, men det er vanskelig å finne noe om de i kirkebøkene. Da Elias Heltberg ble sogneprest i Beitstad i 1722 begynte han å føre kirkebok og da dukker det opp samiske navn i kirkebøkene. Kirkebøkene til Heltberg viser at samene brukte kirka til forskjellige kirkelige handlinger, og listene hans over dåp, vielser og begravelser viser at det var omtrent 10 samiske menn med familie i Beitstadens prestegjeld i denne perioden.
Nyere tid
Sissel Stormo Holtan fortalte forsamlingen om nyere tid med samer i Namdalseid. Det er tre familier som driver med reindrift; Sissel Stormo Holtan, Terje Haugen og Elise Holtan Pavall Årbogen.
– Terje Haugen kom hit til Namdalseid i 1984 og tok over reindrifta etter Anta Johnsen. Når Terje pensjonerer seg, vil datter hans Lena ta over. Da blir vi tre damer i reinnæringa i Namdalseid, sier Sissel.
Sissel forteller at i seinere år har reindriftsnæringa blitt hardt ramma av veldig mye utbygging av vindturbiner og tilstøtende veganlegg.
– Først var det snakk om et stort skytefelt i 1989, det ble det heldigvis ikke noe av. Så kom vindkraft i 1999 og det er nå bygd ut 201 turbiner i våre vinterbeiter for rein i Nord-Fosen. Det er 71 turbiner i Roan. Konsekvensen er at reinen blir spredd utover store områder så de siste fire årene har vi hatt reinen i Storsnøheia/Alhusen. Nå vil myndighetene flytte oss sørover til området Tynset, som fra før har mye rein og er et konfliktområde. Vi får vente å se hva som skjer med den saken, sier reineier Sissel.
Sissel og Stian viste film og fortalte om deres arbeid med reinsamlinger både på Dåapma og ved Meungen.
– Her samles reinen i store innhegninger hvor den blir vaksinert, slakterein blir sorterer ut og kalvene får sine øremerker. Snøskuter og ATV er nødvendig å bruke i jobben med å samle inn rein, og det kjøres med største forsiktighet for å unngå skader i naturen, sier Stian Furre.
Motto
– Det skal ikke vises i naturen at vi driver med reindrift. Naturen skal overleveres til neste generasjon i samme stand som da vi overtok, avslutter Sissel Stormo Holtan.
