EKNE/NAMDALSEID
Det tyske sikkerhetspolitiet etablerte SS-Strafgefangenenlager Falstad som fangeleir for politiske fanger høsten 1941. Om lag 4500 mennesker fra 13 nasjoner satt her i perioden 1941–45. Flertallet var norske politiske fanger.
53 medlemmer fra LHL-Namdalseid la høstturen til Falstadsenteret tirsdag 3. september. På Falstadsenteret ble vi møtt av guiden Hallgeir Hynne som fortalte forsamlingen om mange krigs- og fangehistorier fra andre verdenskrig. Hallgeir guidet også reisefølget gjennom mange historier i retterstedet i Falstadskogen.
– For noen var Falstad en dødsleir, for noen var det en transittleir i vente på å bli sendt til fangeleirer i Polen/Tyskland eller andre land. For noen var det en arbeidsleir. Tallet på henrettede i Falstadskogen er noe usikkert. På monumentet som ble reist i 1947 er det innhogd: «43 nordmenn, 101 russere og 63 serbere», forteller Hallgeir Hynne.
Skolehjemmet og fangeleiren
Bygningene på Falstad er fra 1921 og det var en statlig internatskole, Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede Guttebørn, men i august 1941 tok Schutzstaffel (SS) over hoveddelen av området. Falstad skolehjem ble formelt nedlagt i 1949.
– I 1941 tok Nazistene over her på Falstad for dette bygget var godt egnet som fengsel. De var også på utkikk etter et fødehjem/mødrehjem. Da var det ut med skole og det varte ikke lenge før de første fangene var på stedet. Første norske fange var Arvid Alstad og de andre som kom tidlig var 60 dansker som ble underlagt arbeidskommandoen. De ryddet skog og lagde gater for oppsett av piggtrådgjerder. I mai 1943 kom det 500, ja kanskje 700 fanger samtidig, da måtte det bygges mange fangebrakker, forteller guiden.
Fangene på Falstad var gisler, norske jøder, krigsfanger/soldater, tvangsarbeidere fra Russland og Jugoslavia, norske kommunister, prester, politi og lærere i hopetall. Det var også 200 kvinner her. Henry Oliver Rinnan bidro til at mange norske ble tatt til fange og flere enn 1.000 ble arrestert i Midt-Norge. 80 personer ble torturerte og tatt av dage.
– Når vi ser bilder av fanger som var her så ser de veldig gamle ut, vi kan tro de er både 60-70 år, men bildene forteller ikke sannheten. Snittalderen på fangene på Falstad var 26-28 år og den yngste bare 14 år, sier Hallgeir.
Dette er jo bare litt om Falstad, historien om Falstad både før, under og etter krigen finner du under denne lenken:
Kjell Idar Hynne guidet turfølget gjennom Ronglan og Skogn og fortalte om de flotte gårdene som man kjørte forbi. Kjell Idar er fra Skogn og han hadde mye å fortelle om både om Norske Skog og alle de store fine gårdsbrukene som man kunne se langs vegen. Han stoppet bussen på en fin plass med utsikt over bygda.
Den behagelige bussturen var ved Bangdalsruta med sjåfør Paul Ove Ytterdahl.
Ekne offentlige skole
1951–1992
I 1951 åpnet Ekne offentlige barneskole for evneveike på Falstad. Det var en internatskole for barn fra hele landet. De fleste elevene kom fra Sør-Trøndelag eller Møre og Romsdal. Et prøvekurs avgjorde hvilke barn som ble tatt opp ved skolen.
Liv Sæther jobbet på Falstad, eller Ekne offentlige barneskole for evneveike som det da het. Hun jobbet der fra januar 1966 til mars i 1967.
– Her var det fire avdelinger med 16 barn i hver avdeling i alderen 7-16 år. Vi var fire assistenter med ansvar for hver vår avdeling, pluss ei sydame som sydde alt til jentene, men ikke til guttene. Til de ble det nok kjøpt klær. Vi ordna med klærne til elevene, skifta på senger, men klærne ble vasket på vaskeriet i kjelleren og de kom opp til oss etterpå. Vi tok oss av barna på ettermiddagene noe timer, leste til de og jeg hadde med gitar og vi sang sammen. Dette varte til nattvakta kom, kanskje i seks-sjutida på kvelden. Da var dagen vår over. Jeg hadde ikke noe med undervisning å gjøre, men barna gikk på skole i to tyskerbrakker. Husker ikke på om vi var ute på 17. mai, og konfirmasjonen for barna her på skolen var helga etter konfirmasjonen på Ekne. Da var vi sammen med de i selskap og spiste middag etterpå. Vi ordnet all maten her og det var eget spiserom. I dag kjente jeg ikke igjen noe her, alt er forandret. Vi holdt jo til i andre etasje, men der var jeg ikke og så denne gangen. Det var ikke noe som minnet om krigen her da jeg jobbet her. Eneste jeg, kanskje flere også, tenkte på noen ganger var alt det grusomme som hendte i fangekjelleren i bygget. Når jeg tenker på det nå som 21-åring å skulle ta meg av 16 gutter, hadde ikke turt det i dag. Det var ei tid, var vel ung og dum, sånn var det, sier Liv etter en tur i Falstadskogen.
