NAMDALSEID

Tirsdag kveld hadde Namdalseid Bondelag, Namdalseid Bonde- og Småbrukarlag og Namdalseid og Flatanger produsentlag et beredskapsmøte etter stormen uten navn som rammet Trøndelag 17. januar. Rundt 30 bønder og andre møtte opp for å prate om de kritiske døgnene uten strøm og kommunikasjon med omverden.

– Det å være uten strøm, internett, nødnett og kommunikasjon med omverden over flere dager gjorde noe med oss. Vi fikk oppleve hvor sårbare vi er og vi vakna vel litt alle sammen. En slik krisesituasjon viser at det er godt samhold i bygda, åpnet leder i Namdalseid Bonde- og Småbrukarlag Iver Martin Berre.

Målet med møtet var å få snakket sammen og å få tilbakemeldinger på hendelser og opplevelser og få innspill på forbedringer i beredskapen. Det ble diskutert godt rundt bordene og det kom inn mange gode innspill til beredskapsplan.

– Jobben vår i ettertid blir nå å bruke innspillene til å gi kommunen ei tilbakemelding til deres evaluering og til å lage en lokal beredskapsplan for landbruket i Namdalseid. Alle gårdbrukere vil etter hvert motta en spørreundersøkelse der vi skal kartlegge hvilke ressurser som finnes rundt på gårdene. Det være seg blant annet drivstoff, diverse aggregat, samband med mulighet til jaktradio, vannforsyningsmuligheter til de som har private vannverk. Denne oversikten vil bli en del av beredskapsplanen. Vi får ta denne hendelsen som «en heftig øvelse» så neste gang er vi bedre forberedt, sier Iver Martin.

Det er mye som spiller inn også psykisk når slike kriser slår til. – Det er vinter, kaldt, mørkt, mobil og nett er utslått og det er strømløst. Stormen river, det slamrer i plater og trær faller, det kan da fort bli enda mørkere av det. Men da skal man vite at det finnes hjelp å få. Norsk Landbruksråd (NLR) krisebistand og bondens nettverk og hjelpetelefon for bønder. Her får man veiledning om dyrevelferd og gode råd. Det viktigste er kanskje naboene, ta en prat med de og ikke sitt alene å gruble. Prioritere deg selv!

Beredskapsplan

Som bonde har man ansvar for sin egen beredskap. Egenberedskap innebærer å være forberedt på å håndtere kriser og opprettholde driften under vanskelige forhold. En detaljert beredskapsplan bør omfatte prosedyrer for ulike typer nødsituasjoner, som for eksempel strømbrudd, flom, brann og tørke. Planen bør beskrive hvordan man beskytter avlinger, dyr og eiendom, samt hvordan man sikrer tilgang til nødvendige ressurser. I beredskapssituasjoner, som ved bortfall av strøm, nett og telefon, vil det kunne oppstå utfordrende situasjoner på gården, da vil sikringsradioen sikre kommunikasjon fra første sekund. Et viktig moment er beredskapskommunikasjonen.

Skryt

Det var ikke bare bøndene som hadde problemer med strømløshet og mobilfritt. Også dyrlegene var uten forbindelser med omverden.

– Det var ei ekkel følelse og ikke ha mobildekning og det ble ei merkelig helg med frem og tilbaketurer. Alt var vanskelig, bare det å få tak i nødslakter var vanskelig. Det ble litt sånn via, via personer så det var mye tilfeldigheter. Men jeg må skryte av dere for dere er utrolig flinke og kreative og hjelper hverandre. Dåkk får det te, sa dyrlege Torunn Ulsund blant annet.

Tilbakemeldinger

Siste post på møtet var gruppearbeid hvor møtedeltakerne skulle komme med tilbakemeldinger på hendelser og opplevelser gjennom ei kritisk helg. Tilbakemeldingene vil styrene i faglaga bruke til å lage et forslag til en lokal beredskapsplan.

– Styrene vil nå se på innspillene som kommer fram i kveld og sortere innspillene. Vi vil gi tilbakemelding til Namsos kommune på det som vi mener er kommunens ansvar og det vi mener kommunen ikke har gjort. Ønsket er også å få til en oppmøteplass der viktige beskjeder blir slått opp, og et bestemt sted å møtes. Det kan være for eksempel på brannstasjonen, helsetunet eller Coopen. Satellittelefon som nødtelefon på helsetunet er bra det, men da må alle få vite at der kan man få hjelp. Det blir en stor og viktig jobb i ettertid, sier Iver Martin Berre.