NAMDALSEID
Det er ikke ofte man ser «hesjefolk» i aksjon rundt på gårdene nå til dags. «Før i tida» var det å hesje gras og få tørt vinterfôr til dyrene eneste måten å berge over vinteren i stall og fjøs. Det var et helt vanlig syn med mange lange hesjer på store jorder. Det var før både silolegging og traktoreggene tok over.
På Vengstad Gård hos Hilde Gystad ser de viktigheten med litt tørt høy til både hester og sauer gjennom vinteren. Siv Randi Kolstad og Hilde har i et par-tre år snakka om å lage høy og nå var tida inne for en dags hesjejobb sammen med familiene.
Hilde har laget rundballer på rundt 200 dekar eng og satte igjen 5 dekar til høy. Ho driver med sau og har selv to hester og Siv Randi/Kristin sin hest i stallen.
– Pappa Brynjulf er ivrig kårkaill og når graset nå var modent til høsting kom den gode gamle Volvo Krabat fram med fingerslåmaskina. Fredag var det klart for hesjing sammen med mange gode hjelpere, smiler Hilde.
Brynjulf Gystad sier at tidligere ble graset på all eng hesjet, det dreide seg om 60 dekar.
– I tillegg hadde vi 20 dekar med korn. 7. juli var dagen for hesjestart, man lot graset vokse så lenge for å få størst mulig avling. «Det herre vart skikkelig artig, det», jeg starta opp Volvo Krabaten fra 1961 og monterte på fingerknivslåmaskina type Aktiv fra 1954. Det var mye gras og slåmaskina ble etter hvert skiftet ut med den frontmonterte «Aas-riva» for å kjøre graset til hesja, sier Brynjulf og viser at han fremdeles kan lage både «staurhøl» og legge hesjetråd.