Marit Kolstad:

Lesvos 2018 – Del 1.

22. januar går turen til Lesvos i 2 uker for å jobbe som frivillig for organisasjonen «Dråpen i havet».

Som frivillig må man ha fylt 25 år og bli godkjent for den aktuelle reisen.

Dråpen i havet har pr i dag mange som reiser til fastlandet i Hellas for å bistå i flyktningeleirer i form av aktiviteter, og noen som jobber på Lesvos for å hjelpe båtflyktningene.

Det var til Lesvos jeg ønsket å reise for å bidra. Dette ønsket har jeg hatt siden vi på Namdalseid sendte en hel trailer med klær og utstyr dit. Det å få se hvor vi sendte alt dette utstyret som mange frivillige i Namdalseid jobbet i flere uker med for å få av sted.

I og med at dette er en 100% frivillig tur, og at jeg må dekke både reise, leiebil og opphold selv, måtte jeg be om litt hjelp både i form at utstyr for å ha med og i form av økonomisk støtte for å kunne leie bil og handle inn utstyr der nede. Det gikk fort å fylle en koffert med utstyr, men jeg slet litt mer med den økonomiske biten. Jeg bestemte meg derfor for å selge noe for å få inn noen kroner, og i og med at melk er noe vi har masse av, gav jeg meg til å koke gomme. Salget gikk veldig bra, melkeleveringa til mannen gikk det desto verre med. ��

Nå er hodelykt og ullklær kjøpt inn, og jeg er klar for lange, kalde dager og netter og håper på at dere vil følge meg i disse ukene. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke vet helt hva jeg går til, jeg har kun fått et hotellnavn, nr til leiebilfirma og en pakkeliste. Jeg kjenner ikke til noen andre som skal være der og vet lite om oppgavene jeg skal utføre. Men det jeg vet at det allerede i januar har kommet over 400 båtflyktninger til Lesvos fra Tyrkia. Flyktninger som i all hovedsak ikke kan svømme men som ofrer livet sitt i en stappfull gummibåt for å komme seg til Europa. Jeg vet også at over 7000 av disse flyktningene som har kommet over havet enda bor i flyktningeleir på Lesvos. En flyktningeleir som er så full at det er mange av disse som ligger i telt utenfor leirområde. Disse kan vi hjelpe, men inne i leiren får ikke vi frivillige være.

Det klør i fingrene etter å få hjelpe og gjøre en forskjell. Å kunne gi et smil og tenne et håp til noen som har mistet både håp og glede i livet sitt er for meg en stor gave.

Forventningene for denne turen har enda ikke blitt så stor, men jeg tipper at en 12 timers reise, alene med mellomlanding både i Stockholm og Athen gjør at disse kommer.

I mellomtiden får jeg bare bruke helgen til å nyte hvor godt vi har det her hjemme og kjenne på alle goder vi har.