NAMDALSEID

Tirsdag kveld arrangerte Beitstaden Historielag bokkveld der fire lokale forfattere presenterte sine bøker. De tok de 50 oppmøtte med på tanken fra å skrive bok til ferdig utgivelse.
– Beitstaden Historielag samler lokale historier og skal også formidle disse. Her er fire lokale forfattere med interessante utgivelser av nye bøker. Nasjonalbiblioteket støtter dette arrangementet via Bokåret 2019, åpnet leder i historielaget Solrun Holien.

 

Bondevett
Erik Stenvik presenterte boka «Bondevett», ei historie om den norske småbruker. Han og kona tok over gården Bjørg i Namdalseid midt på 1970-tallet. Boka handler om mer enn Bjørg og Eide, men også om betydningen av verdier i det gamle samfunnet som vi er i ferd med å miste. Erik skriver om hva han har lært av forgjengerne sine, om livet på gården og om avfolkinga av norske bygder. Til syvende og sist handler det om det vi skal leve av.

– Bondevett = sunn fornuft. Ikke bare for bønder, men også for alle andre. Tradisjoner og bondevett har overlevd av ordtak og fortellinger som for eksempel fra Håvamål som er basert på muntlige historier langt tilbake i tid. Alle drømmer om et småbruk, men ingen vil være småbruker, forteller Erik Stenvik fra boka si.

Han forteller om reisa fra Frøya og det å komme til Bjørg som egen bonde og det å skulle drive for seg selv.
– Det å bli bonde og skulle drive riktig ble ei tilværelse til noe annet. Det var ikke alltid like enkelt, men gården innfridde det vi drømte om. Vi hadde et godt liv på Bjørg, sier Erik.

Erik leser fra boka:
«Sola, som sto lågt i sørøst, lyste opp rimfrosten og skodda som skjulte dalbotnen, mens gårdene på motsatt side fortsatt lå i skygge. Jeg minnes denne morgenstunda i setet på vår egen traktor, en blå Ford 3000, som et av livets gylne øyeblikk. Riktignok hadde jeg pløgd med to hester foran plogen som unggutt, det var også noe den gang, men nå var det alvor. Jeg var bonde på egen gård, arbeidet gikk unna og ingen problemer var i sikte. Trodde jeg.

Når en traktor på to tonn stanser momentant, fortsetter den som sitter oppå med samme hastighet i fartsretningen. Rattet traff meg i magen og knærne fikk seg også en trøkk, men heldigvis gikk det bra med ansikt og tenner. Jeg forsto straks hva som hadde skjedd. Moderne traktorploger er utstyrt med steinutløysere i form av kraftige fjærer. Ved sammenstøt med forhindringer sørger de for at plogskjæret automatisk løftes opp og glir over forhindringa.

Den gamle Oddsonplogen jeg brukte, mangla slikt utstyr, og det ble bom stopp da den støtte på en stor jordfast stein like under torva. Spissen på fremste plogskjæret, som sto mot steinen, var bøyd i 90 graders vinkel nedover. Det førte til et ergerlig avbrekk i pløyinga før jeg hadde kommet skikkelig i gang».

 

Gårdshistorie
Hallgeir Sæther hadde tatt for seg historien og heimgården Sør-Setter Nedre. Han hadde gått langt tilbake i tid og han og kona Bente var nummer 16 i rekken av drivere av gården.
– Jeg syntes det var på tide å skrive historien om gården Sør-Setter Nedre nå. Det er ingen slektsbok, men om grenda Settersgårdene. Er vel tilbake på 1500 tallet og fram til i dag med delinger av jord og skog mellom brødre slik det ofte var tidligere, sier Hallgeir.

Opplysninger til boka har han hentet fra besteforeldre som fortalte mye, foreldrene, bygdabøker, Ragnhild og Reidar Sæther hadde selvsagt mye opplysninger.
– Leita meg gjennom kirkebøker der man nesten ikke forsto skrifta og etter hvert ble det veldig mye stoff. Riktig «gæli» ble det når jeg selv ble med i historia. Det var mye musikk i gården og kulturminner finnes. Jeg har liste over alle brukerne og vi var nummer 16. Vi solgte gården i 2014 og Håvard Silset som driver der nå er nummer 17 i rekka, sier Hallgeir Sæther.
Hallgeir forteller at han også fant navn på kyr tilbake til 1780.

– Det var skifter på gang i 1780 og i dyretellingspapirer fant jeg navn på kyr som «Danseldokk» og «Norig». Disse navna hang med og i oldefar sine papirer fra. Det var sikkert noe med disse navnene, smiler Hallgeir.

– Det ble mye minner og bilder i hodet etter å ha lest boka di. Helt fantastisk å les og å høre på deg, kommenterte «gammel» nabo Marit Holien.

 

Ei grend på Namdalseid
Eldbjørg Opdahl Lyngstad har i mange år vært interessert i slektsforskning og lokalhistorie. Dette har gitt resultater og hun ga ut ei innholdsrik og detaljert bok om grenda rundt heimgården Hanemo Øvre høsten 2018.
– Tanken med denne boka var å skrive om heimgården og slekta til farmor Ragna og farfar Olaf Opdahl. Undervegs bestemte jeg meg for å skrive om hele grenda rundt gården, sier Eldbjørg.

Stoff til boka har Eldbjørg hentet fra bilder, brev og dokumenter i privat eie og fra de kommunale arkivene på Namdalseid og på Steinkjer. Statsarkivet, Digitalarkivet og Riksarkivet har vært uunnværlig og hun har også hatt mange samtaler med familiemedlemmer og folk i grenda. Og ikke minst; egne minner.

Dette er boka om grenda, bearlaget og folket, lekekamerater og skolegang annenhver dag.
– En ting er timene, men jeg tenker også på alle lekene vi hadde i friminuttene. Vi hadde potetferie og skogplanting og ikke minst idrettsdager der vi konkurrerte med Bjørgan skole om å være beste skole i kommunen. Det henger mange idrettsskjold på Solhaug, smiler Eldbjørg.

Etter hvert ble det kino på Eide, i samfunnshuset. Popmusikken kom og det ble tøffere klær.
– Da kinoen kom med gode spennende filmer åpnet verden seg og man følte at hele Hollywood flyttet inn i livet. Ungdomsmoten med tøffere klær, vi skulle jo være litt annerledes enn de voksne, forteller Eldbjørg.

Hun har skrevet om ulike sider av den generelle samfunnsutviklinga ved å vise eksempler på hvordan dette utartet seg i den lille grenda.
– Det gjør inntrykk å se hvor mangfoldig menneskene og deres liv har vært her. Vi ble jo preget av den nærmeste omgangskrets og ikke minst fra heimen vi vokste opp i. Det var mye å holde på med og det var sjelden tamt, kanskje en og annen søndag da. Selv om det var rasjoneringskort og man måtte søke om å kjøpe bil og vente ett år på ny komfyr, så føler jeg at jeg aldri har savnet noe, sier Eldbjørg Lyngstad.

 

Ord på min veg
Martin Elden har skrevet mange vers på blant annet Facebook og han hadde ikke som mål å gi ut bok, men han har alltid hatt glede av å bruke sine notater til eget bruk. Med god hjelp av kona Kari Anne, som hadde mange fine bilder, satte de sammen boka «Ord på min veg».
– Jeg er en naturens mann som liker å farte i skog og fjell, men blyant og noe å skrive på er alltid med. Man vet aldri når ordene kommer og da må det skrives ned med en gang for ikke å glemme, smiler Martin.

I boka finnes mange fine lettleste dikt/vers på trøndersk, bokmål, nynorsk og en nyskrevet bygdesang. Boka inneholder mange flotte bilder tatt på trimturer, bærturer, fra Gilten, gårdsarbeid, i skogen og om trening og skiutøvere. Martin leste flere av sine dikt blant andre; Sånn går no dagan, Lengsel, om folket i Armoa og Vårtegn. Moltfeber der turen gikk til Måssåhatten, Bygda vår og ikke minst fra Isfjorden;

He(e)nfallen; «Fra Romsdalen med eventyrlige tinder, har jeg de beste minner. Det endte opp med frieri og den store lykke – å tirili ti»!

Støtter opp
– Takk til dere forfattere for en flott presentasjon, artig å høre om bøkene. Beitstaden Historielag har mulighet til å gi støtte til de som skriver og lager bøker. Oppfordrer alle til å skrive, dette angår oss alle i bygda, takket leder Solrun Holien.
Det hører med at undervegs i hyggekvelden var det sang, musikk og skikkelig kveldsmat.