NAMDALSEID
Det er mange som har et dyr de er glade i og holder på med både titt og ofte. Det kan være katt, hund, mus, rotte aller andre sorter, men på Hundseth der er det reinbukken «Svarten» som er kårkaill Per Furre sin «bestekompis».
– «Svarten» er en åtte år gammel reinbukk og den har vært her på Hundseth i ett år. Den tilhører reineier Leif Jåma og den ble aldri noen fjellrein, men folkets kjæledyr. Da den tidligere hadde gått på et beite som skulle brukes til annet spurte Leif om vi kunne ta den i pensjon. Klart vi kunne det, her er både beiteområde og husly, sier Per Furre.
Reinen er både vennlig og snill og den følger Per overalt når den er utenfor innhegningen. Når de går turer, er det på innmark og da ender de fort nede på vegen hvor det er ferskest løvetann langs kantene.
– «Svarten» vet hva slag mat han vil ha, litt altetende og ikke altetende. Reinlav er jo favoritt nummer en og det får han litt av hver dag. Vi går turer i skogen like ved gården og der finner han lav og granskjegg er også en favoritt. Han må jo lære å leite etter maten også. Ellers står kløver, løvetann og geitrams på menyen. Om vinteren får han høy, silo og litt kraftfor, reinkraftfor, forteller kårkailln på Hundseth.
Nå er det like før brunsten setter inn, kjenner det lukter litt allerede. Da skifter reinbukken personlighet.
– Under brunstperioden blir han en enmanns rein. Da er det bare jeg som styrer han og han slutter å eta og blir skikkelig sær, sier reinpasseren.
– Du er ofte ute med reinbukken?
– Ja, det er hver dag og flere ganger om dagen, «Svarten» er på et vis «bestekompisen». Det er jo artig å da! Har jo fått den skikkelig tam så den går uten band når vi går tur. Kona mi Heidi sier jeg er så mye sammen med reinen at ho nesten blir litt sjalu, smiler Per og slipper «Svarten» i innhegningen for natta!
