NAMDALSEID
I 20 år har Birger Mølnå jobbet med et manus om et skattefunn gjort på Kaldal i 1848. I starten var også Inge Kaldahl sammen med Birger, men da Inge døde ble det liksom stopp i skrivinga. For to år siden tok Aage Westerhus en prat med Birger, og det satte fart i fantasien igjen. Mariann Gladsø ble også innhyra, og lørdag ble Birger Mølnå sitt livsverk «Kaldalsølvet» vist for 256 publikummere i samfunnshuset.
Skatten
«I 1848 vart det funne ein stor sølvskatt på Kaldal. Skatten var frå vikingtida og må ha vorte lagt i jorda litt etter år 1000. Kor skatten kom i frå, kven som kom med han og kvifor han vart liggjanda urørd i over 800 år, veit vi ikkje. Det må ha vore dramatiske hendingar som gjorde at ikkje skatten ble funnen før. For ein med frodig fantasi er det freistande å prøve å dikta opp ei truverdig historie om kva som hende».
Det er dette Birger Mølnå har gjort i spelet om «Kaldalsølvet».
Troverdig historie
Man skjønner at både utøvere, instruktør og medhjelpere fikk litt av en oppgave med å «brodere» ut et skuespill etter et omfattende manus fra Birger. Som det står i programmet:
– Når frodig fantasi og energisk regi møtes i form av forfatter Birger Mølnå og instruktør Hilde Guddingsmo, er resultatet blitt til et spel med historisk innhold og moderne uttrykk.
«Kaldalsølvet» blir omtalt som Birger Mølnå (97 år) sitt livsverk og det har tatt han over 20 år å ferdigstille stykket.
Her skulle det prates dialekt, lokale stedsnavn skulle brukes og tidsriktige klær måtte de leie inn også å lage selv. Gjennom mange intense øvelser har en fantastisk flink gruppe fått til ei herlig og truverdig historie fra cirka år 1000.
Nå ville det seg slik at forfatteren ble alvorlig syk like før oppsettingen, men barnebarnet Kristine hadde med hilsen fra han.
Første akta tar publikum med til Brattlia og der blir man kjent med personene i stykket. Her bor dattera Ingeborg (Kari Anita Dahl Nilsen) som er både viljesterk og fager. Vikingen Torgrim fra Altin (Arne Westerhus) har et godt øye til Ingeborg, men når han frir får han nei. Hun er nemlig glad i sønnen på Kaldal, Gudmund (Knut Inge Westerhus). Da lå det an for et skikkelig trekantdrama, men tante Haldis (Heidi Duklæth) hadde gode råd til Ingeborg. I ei slik historie hører også en bjørnejeger med, og Guttorm (Knut Inge Westerhus) som også er far til vikingen Torgrim. Novisen Irene (Anita Dahl) kom fra et irsk kloster og var røva med av vikinger 20 år tidligere.
– Her må vi på bjønnjakt, en styggstor bjønn luske i skogen her. Vi må samle jegere og ut å ta`n, sa bjørnejegeren.
– Æ kan bli med på bjønnjakt æ, sa viking Torgrim.
Vikingen bar på en stor skinnsekk som han gravde ned i skogkanten. Skjebnen ville det slik at han gikk ut på jakt alene og kom aldri tilbake igjen.
– Han er nå på tur til Valhall og nå må vi ro til Altin for å få han i jorda. Det blir et stort gravøl, for han var en stor viking, sa Guttorm.
Var det sekken som viking Torgrim bar på som var den store sølvskatten som ble funnet på Kaldal i 1848?
Skatten er godt bevart på Kulturhistorisk museum i Oslo. Man mener at noe av sølvet ble smeltet av lokal sølvsmed og gjenstander finnes på gården til Dagfinn Kaldahl og på Ledang hos Synnøve Kaldahl.
Fantastiske utøvere
Vi som kjenner disse flinke utøverne vet hva de er gode for, og de sviktet ikke publikum på lørdag heller. De imponerte til fulle alle sammen. Det er skummelt å nevne noen, men Kari Anita Dahl Nilsen gjorde en fantastisk rolle som datter Ingeborg. Heidi Duklæt og Anita Dahl viste seg fram som de med stor mimikk og humoren spredte seg fort til salen. Et fantastisk team som gjorde en flott innsats for å «forevige» det mye omtalte «Kaldalsølvet» på en herlig måte.
Instruktør Hilde Guddingsmo:
– De er en herlig gjeng å jobbe med, jeg sier hva de skal gjøre og da gjør de det, smiler hun etter en praktfull framføring.
– Dette må det være mulig å bygge videre på, kanskje vi kan sette det opp som et friluftsspel en gang, mener Aage Westerhus.
