Skrevet av Inger Marie Hanssen

Her har jeg samlet noen historier fra gården Setter på Namdalseid. Fjøsarbeide og annet kvinnfolkarbeide på Setter i 1940 – 70 åra. Da mor Hilda flytta hit var alt arbeide i fjøset kvinnfolkarbeide, hestene stelte karene. De hjalp kanskje til med foringa om det var tid til det.

Vassforsyninga da var ei handpumpe og vatnet var nokså dårlig og usikkert. Vassbekken ble også brukt til å kjøle ned melka i. Mor tok melkespannene i trillebåra, trilla bort til bekken og heisa de ned. Det var et spell der som ble brukt til dette. Dyra måtte brynnes med handmakt, ingen drikkekar da.
Denne vassbekken som lå rett ovenfor masstua, var vi ungene veldig redde for, det var ”kusi” der og den var farlig.

Det var treinnredning, trerenner der frauen ble skrapa ut til frauporten. Etter hvert ble det en stor fraudunge i porten, den måtte måkes utover med fraugaffel. En tung jobb for mor det, særlig ille om vinteren når dungen hadde speika. Det var når far var i skogen ho måtte gjøre den jobben.

Mor hadde dessuten grisepurke, sauer og høns å ta seg av. Purka var hennes egen og når ho solgte griseunger så var pengene hennes, trur eggpengene var det også.

Det ble koka poteter til grisemat. Noe ble kokt inne på ovnen der, noe i masstu. Dessuten ble det kokt poteter i ei stor tynne ute, om sommeren det da. Det ble fyra med ved under tønna. Etter hvert ble det potekokeri på Malm. Kokapoteten derfra ble oppbevart i ein binge i stallen. Grisepurkene var i potetåkeren å åt av og til. Ein gong gikk ei purke med ungene ned til ”grana”, dvs. korsvegen nede i Brustu.

Om sommeren var det å ta bøtta og melkespannet i trillebåra og trille til sommerfjøset bortpå flata, der vegen går no. Vi ungene var med og ble plassert i en nettingkasse på veggen i sommerfjøset. Der satt vi trygt mens mor henta inn kyrne for melking. Etter melkinga så hadde ho ut kyrne, flidde ut frauen og så var det tilbake med melka i trillebåra.

Hestene og skogen var karenes domene. Men da mor og far ble eldre var mor med og hjalp til i skogen. Dro vaier og slikt. Dessuten tok melkekjøringa mye tid, i alle fall den tida melka ble kjørt helt til Sentrum og meieriet. Det var 3 gårder som kjørte i lag.

Det var dessuten mor som tok seg av alt kjøttarbeide her på gården, far slakta dyra, ja når en ser bort fra hønsene da. Mor holdt til i vedskottet og hogg hodene av dem på hoggstabben. Så ho meg i døra hivde ho hønsene opp i lufta så de flaksa rundt, hodeløse. Det var det verste jeg visste så jeg sprang bort, øyeblikkelig.

All grisen ble slakta heime. Solveig og jeg ble plassert på kjøkkenet, vi satt under klaffebordet på kjøkknee, aleine. Strakst grisen var død ble vi satt i arbeidet med røring i blod. Vatn til skoldinga ble kokt i gryta i masstu. Alt vatn måtte bæres dit.

Mor hadde arbeidet på kjøttmatforretning i Steinkjer i mange år før ho gifta seg med far og flytta hit. Ho var uvanlig flink med kjøtt, laga alt, pølser, spekepølser, kjøttdeig. Dessuten var kotelettene, mest av elg, som ho hermitiserte berømte. De var en delikatesse.

Laging av pølse. Det var å starte med vasking og skarping av tarmer, det ble brukt litt kaustisk soda i vatnet, ble så skrapa over med trekniv. Skylt med vatn, dette måtte være reint. Skulle de ikke brukes straks så ble de salta ned til bruk senere.
Til store tarmer ble brukt endetarm av storfe. Disse ble brukt til blodpølse og spekepølse. Blodpløsa måtte etes med en gang, da med sirop til.

Spekepølse ble laga av elgkjøtt, flesk, salt og pepper, flesket ble grophakka, kjøtte måtte ligge utover med salt ei stund, litt potetmel, svært lite. Massen ble mata med horn i tarmen, brukte kverna. Pølsene hang i masstumuren til røyking, av og til ble kjøttpølsa røyka der også. Spekepølsa ble oppbevara på masstulemmen til tørking.

Kjøtpølsa ble salta for oppbevaring, den måtte vatnes i 2-3 dager før bruk. Ved laging av kokpølse ble det brukt kjøtt av gris, elgkjøtt, kalv, kalvekjøtt batt pølsa, det ble brukt alt etter hva en hadde.

Det ble salta mye kjøtt. Ble mye brukt til kjøttsuppe, sauekjøtt også. Det ble slakta gris ganske ofte. Flesket ble også salta ned. 1 bit tunge, 1 bit hjarte til innmatpølse, måtte etes straks, kunne bli stekt i panna.

Karbonader og særlig file og biff av elg ble hermetisert. De ble oppbevart i norgesglass, veldig nøye at alt var reint her. Glassa ble oppbevart i kjelleren i skapet med netting forann det..
Saken fortsetter under annonsen




Mor Hilda lærte dette med hermetisering hos Sofie Derås på Ryberg, Sofie hermitiserte mye elg. Sofie tok også vare på blodmaten. Det var der vanlig med kjøttsuppe av saltkjøtt, mest av gris, det var mye fjellfisk, det ble brukt potet, gulrot, rotkål. Det var et jordstykke bak stua der ho hadde grønsaker. Det ble ikke kjøpt mye på butikken. Det var mye elg, det ble salta og måtte vatnes godt ut før bruk. Sofie hadde gått husmorskole og var flink med mat. Det var hare av og til, pannekaker også. Flatbrød og lemse, Sofie satt i bua og baka.

Matlaginga var jo helt forskjellig fra i dag, ingen fryseboks eller kjøleskap. Vaskemaskin og oppvaskmaskin, hva er det ikke vi har for hjelpemidler i dag? Utrulig.

Alt kjøttet og fisken måtte saltes eller røkes, mat ble også tørka. Men maten var bra. Det ble brukt potet, gulrot og kålrot. Mor hadde også hodekål i grønnsakhagen. Dessuten var det i alle fall gressløk. Det ble fiska mye i Rørvatnet, liten men god fisk.

Kjøttet var elgkjøtt, grisekjøtt og sau. Sauen var gjerne ei ”gjømmer” ein voksen sau som ikke hadde lam. Må si det var et heselig kjøtt. Veldig feitt. Ødela en god kjøttsuppe helt.

Husker fra jeg var ungen at det var mye kjøttsuppe, pannekake med flesk og blåbær, fjellfisk, Mor laga moltesyltetøy og rørt tyttebær, vi plukka masse bær alle var ute på bærplukkeing. Tyttebæra ble rørt og oppbevart slik, kunne også kokes. Molta ble oppbevart i en otting ukokt, eller koka og lagra på norgesglass. Mor laga mye saft, av rips og blåbær, den ble koka med Atamon og tappa på flasker.

Mor hadde en grønsakhage med kål, hodekål og blomkål, det var alltid potet og kålrot.

Vi var alltid ut og plukka kantaraller om høsten, nydelig, stekt i smør i panna. Den åt vi opp strakst.

Av innearbeide var klesvasken et slit. Det var på kjøkkenet ei handdrevet pumpe for å pumpe vatnet med. Alt vatnet måtte varmes på vedovnen. Jeg var vel 7 -8 år da det ble rinnenede vatn og varmvasstank inne. Da ble det også bad på et rom oppe i andre etasje.

Det var en beholder på vedovnen for varmvatn.

Før dette foregikk badinga i en stor trestamp på kjøkkengolvet, hver lørdag. Det var også storvask av huset på lørdager. Alt ble skura reint da.

Husker mor koka såpe, det foregikk på den store bakerovnen i masstua. Det var ei stor jerngryte der som det ble koka i. Det ble brukt avplukke talg fra tarmer og innvoller fra alle dyr. Kaustisk soda, vatn og salmiakk av og til. Det var tjukt nok når det stivna på ei fjøl. Det skulle koke lenge, 3 – 4 timer, en måtte røre hele tida. Når det var ferdig ble det stående i gryta til dagen etter, det ble da skåret opp i passende biter. Båtnbitene var av dårligere kvalitet. Ved mangel på kaustisk soda kunne en bruke bjørkaske, men det var vanskelig å få bra.

Den heimekokte såpa ble nokså grå, den ble brukt til klesvask , ved koking av klær og husvask. Den ble også brukt til kroppsvask. Soda ble brukt til grovrengjøring. Fjøset ble skura med kost, det ble brukt såpe og soda. Husker det godt, alt ble skura og så ble det av og til kalka deretter. Det ble også kjøpt grønsåpe.

Mor var også med på onnearbeide om sommeren, det skulle lages mat. Alltid mange i kosten på sommers tid. Det var mange som hjalp til, ofte mors søsken og deres familier.

Det var også ei kværn med motor for å male korn med på låven. Under krigen ble den brukt til å male korn, det foregikk om vinteren når det var snøfokk så ingen skulle se spora etter dem. Mor forteller at ho da hadde som jobb å følge med nede på vegen så ho kunne varsle om det kom noen oppover hit da. Ikke lov å ha ekstra korn den tida. Vi hadde ei lita ”dokkstue” i skogen der vi hadde gjemt unna litt korn.

Da jeg vaks opp var det 6 gårder i Settersgrenda som hadde melkekyr. De som melka den tida var Heimlaug, Hilda, Åsta, Ragnhild, Agnes og Åse.