NAMDALSEID
Som ei markering av at det i år er 300 år siden Armfeldt og hans soldater inntok Trøndelag, var det vardebrenning på flere fjelltopper i fylket. På Namdalseid var det bål på Våttåheia.
Reddet av presten
I august 1718 starta General Armfeldt med 10.000 mann og 6.000 hester fra Duved i Sverige. 11.september ankom de Trøndelag, men hvor langt nord de kom er man ikke sikre på.
– Historien sier at Armfeldt kom så langt nord som til Hjellbotn, men ble der stanset av en lokal prest som hadde vært på Namdalseid og holdt preken. Vi kan takke han for at norddelen av Trøndelag unngikk deres herjinger i et felttog som senere endte i katastrofe for Armeldt og hans soldater, sier leder i Beitstaden historielag Solrun Holien.
Initiativet til denne markeringen kommer fra Verdal, der hadde Armfeldt leir fra 23. september – 30. oktober 1718.
Våttåheia
Når det gjelder varder som var operative og som skulle vedlikeholdes er Våttåheia nevnt sammen med blant andre Jønnumklompen i Beitstad og Merranesset i Namsos. Fra disse var det god utsikt til mange andre fjelltopper, og siste vardevakt var visstnok vinteren 1808-09. Men vardene ble vedlikeholdt fram til 1815.
– Det var alltid to personer som hadde vardevakt, 24-timers vakter. Her var det ikke snakk om å sove på post, for man skulle hele døgnet følge med i alle retninger. Det var sikker ei stor belastning, for det var ikke bare å fyre opp uten at man var sikker på at det var fare på ferde, forteller Solrun.
Markering
Lørdag kveld var det vardetenning på Våttåheia uten at noen fare var i sikte.
– Det ble en nydelig kveld med låg sol over bygda, god temperatur, litt vind og dis i det fjerne. 20 personer klatra opp fra Setterstømtet og fra Rosset. 4 hunder deltok også. Eldstemann var kjentmannen Odd Modell og den yngste var Amanda Brøndmo Feragen som feira 6-årsdagen sin på lørdag.
Bente og Hallgeir Sæther hadde bygd opp ei stor våttå (varde) som Bente tente på mens Hallgeir skaut opp noen lyssignal. Folk kosa seg med medbragt mens kvelden seig på. Har fått rapport om at ilden ble registrert nedi bygda. De siste forlot ikke heia før det var mørkt. Vi mimra også litt om vardebrenning bakover i historia og om karolinerne, skriver leder i Beitstaden historielag Solrun Holien til fjordtilfjord.
