SNÅSA

LHL-Namdalseid er med sine 124, (2022), medlemmer er ett av de største lagene i Namdalseid. Hvert år arrangeres det endags busstur for medlemmene i nærområdet og i år gikk turen til Snåsa. På programmet sto et besøk på det sørsamiske museet Saemien Sijte og «Kruttkjerringsuppe» i Viosen.

Det nye sørsamiske museum og kultursenter Saemien Sijte ble åpnet i juni 2022 i Snåsa. I tillegg til å være et museum er det et flott møtested og en arena for aktiviteter. Ute på tunet ble det anledning til å prøve lassokasting der Nælja Holm-Bull var instruktør og guide. Han viste rundt på området der det var lekeplass for de minste og man ble invitert inn i helårsgamma

– I gamma kunne det bo opptil tre generasjoner sammen med tjenere og hunder. Her i gamma laga de mat, spiste, tørket klær og sov, forteller Nælja.

Her kunne man sitte på reinskinn, lytte til guiden og kanskje noen fikk kjenne på den samiske følelsen.

Inne i museumsutstillingen fikk forsamlingen høre om den samiske tilstedeværelse gjennom arkeologiske funn og historiske kilder. I tillegg er historien bevart gjennom tradisjoner, joik og muntlige fortellinger. Den sørsamiske kulturen er sterkt levende i dag, den har tilpasset og endret seg gjennom mange århundrer.

– Som eneste sørsamiske museum har Saemien Sijte nasjonalt ansvar for dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling av sørsamisk kultur i hele det sørsamiske området. Dette området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør. Det er i alt 82 reinbeitedistrikt i landet og 17 av disse er i sørsamisk område. I fjellområdene i Sør-Norge drives reindrift av norske tamreinlag basert på leieavtaler, forteller guiden Ann Kristin Brønstad.

Skapelsesmyten
En rød tråd i utstillingen er den samiske skapelsesmyten som ble nedskrevet av den sørsamiske presten og forfatteren Anders Fjellner (1795-1876). Gjennom skapelsesmyten blir vi påminnet om å ta vare på naturen, også for framtidige generasjoner.

Saemien Sijte har egen restaurant hvor samisk tradisjonsmat og lokale råvarer står i hovedfokus. En butikk finnes også med samiske bøker, smykker, kniver og annet.

Garveriet kafé og gjenbruk
Garveriet ligger i den verneverdige gamlebyen i Viosen på Snåsa og er det eldste huset i Viosen. Det er et av de eldste gjenværende industribygg i Snåsa. Det ble bygd som garveri og kalkbrenneri og bolig i 1881. Etter 1920 har huset rommet forskjellige virksomheter. Her har det blant annet vært ishus, fiskemottak, manufaktur, kolonial, frukt og tobakk, urmaker, fotograf, fotoforretning med mer. Viosen var tidligere sentrum med både bakeri, handelslag og kai og er en av landets to «innenlands havnebyer». Garveriet er ganske nylig renovert og i 2015 brakte ekteparet Anne-Britt og Truls Eggen det gamle bygget tilbake til sin opprinnelse så langt det har vært mulig. Her kan man virkelig kjenne på stemningen fra gamle dager.

Det var her LHL-medlemmene skulle spise middag etter et spennende besøk på Saemien Sijte. Ekteparet Eggen tok godt imot og alle var vi spente på maten; her skulle serveres «Kruttkjerringsuppe». Trule Egge fortalte en interessant historie om Viosen og hvordan forvandlingen skjedde i Snåsa fram til i dag.

– Hva er så «Kruttkjerringsuppe»? Vi vet jo hva fiskesuppe inneholder! 

– Vi har nok av suppeemner her i Viosen, spøkte Truls.

–  I gamle dager bodde Kruttkjerringa i et nabohus her, og ho solgte blant annet svartkrutt til forskjellige anlegg. Suppa er laget på krydder fra øst og vest og forskjellige friske urter fra nærområdet. Denne suppa inneholder også kylling, forteller han.

En behagelig busstur ved Bangdalsruta og sjåfør Tarje Fjell.