RØST

Lofotfiske er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge og fisket etter skrei i Lofoten starter i januar og varer til ut i april. Lofotfisket har vært og er fremdeles en av den viktigste inntektskilden for mange fiskere i Nord-Norge. Siden vikingtiden har lofotfisket hatt stor betydning for økonomien til fiskerne, og mat skal folket ha.

Slik er det også for de to «vikingene» fra Namdalseid som er på Lofotfiske ved Røst. Vidar Sørensen og Knut Bernhard Thorsen har hatt mye ruskevær og mye fiske.
Vidar kommer fra Frøya og han har drevet med fiske og egen båt og kvote siden 2009, så han har noen sesonger bak seg på Lofotfiske. Om høsten fisker han krabbe ved Halten, og det var slik Knut Bernhard Thorsen sitt fiskeeventyr startet.

Da Vidar og Mari Petersen med familie flyttet til Namdalseid fikk jeg høre at han var ute etter en å ha med seg på krabbefiske. Jeg hadde en stund tenkt på å bli med en båt på el slags fiskeri, så det endte opp med at jeg ble med Vidar på krabbefiske i høst, nå er det skreifiske ved Røst, skriver Bernhard i en mail fra båten «Fram».

Leserbrev fra Lofotfiske ved Røst, 29/3 2020 Bernhard Thorsen

Vidar har tidligere år fisket torskekvoten sin alene på sin båt Fram. Med ønske om å bruke litt mindre tid på å fiske kvoten ble Bernhard spurt om å være med som mannskap. Med to mann om bord er det lettere å drive med garn, noe som oftest er mer tidseffektivt enn juksafiske. (PS. Vidar er her oppe kjent som en av de aller beste juksafiskerne, altså fiske med snøre og krok, så han har nok selv hatt noen runder omkring det å gå over til garnfiske).

Men er det en ting som er sikkert så er det at ingenting er sikkert innen fiskeri. Man er prisgitt været og fisken skal finnes og fanges. Sesongen 2020 på Røst er ifølge de gamle fiskerne den verste værvinteren noensinne. Vi har ligget i landligge flere dager enn vi har vært ute og fisket, det har gjennomgående vært stiv og sterk kuling. Røst ligger ytterst i havgapet og er svært værutsatt. Men samtidig er det her det oftest er tettest med forekomster av Skrei.

I år har det vært mindre fisk enn vanlig. Vi har hatt både gode og dårlige dager med fangster fra 500 kg til 4000 kg daglig. Vi har 45 torskegarn i sjøen pr døgn, delt i 2 lenker. Oppstart kl 04.30 eller 05.30, litt etter været. Dagens høydepunkt er jo å ta opp garna, da står vi side om side langs ei renne der garnet dras inn i båten. Fisken tas ut av garnet og bløgges så den blør ut. Den mellomlagres så i et kar med sjøvann. Ved fullt kar tømmes fisken i containere under dekk.
På mottaket løftes disse opp av båten med kran. Vi har ofte levert fangsten og gått i land mellom kl 12 og 14. Man må ha litt buffer på tiden, hvis garna virkelig skulle gå full kan vi risikere 7-8 tonn fisk og da blir det langt på kveld før vi er ferdige. Fisken kan ikke stå til dagen etter.

På Røst blir det aller meste av Skreien hengt på hjeller til tørk. Den henges opp fersk umiddelbart etter sløying. Tørkes til juni-juli og tas inn på bryggene til evt ettertørking og deretter sortering og pakking. Det meste selges til Italia og Spania. Absolutt hele fisken benyttes. Hodene tørkes og selges hovedsakelig til Nigeria.
Det er et eget trankokeri på Røst, de tar all lever som leveres fra alle mottakene. Rogna sukkersaltes og has på tønner. Resten av innmaten sendes til produksjon av fiskeensilasje som brukes til fôr. Så de dagene det roer seg til bare en bris her, så er det forskjellige lukter..

For debutanten var det tøffe dager i starten. Meget urolig sjø og som fryktet sjøsyke. Det med å oppleve lofotfiske har vært en drøm en stund, akkurat da kom noen tanker om hva i alle dager er dette å drømme om. Men jobben måtte gjøres og fra dag 3 ble det bedre. Man blir herdet etter hvert. Uansett, naturopplevelser, spenningen med fiske og de dagene med god fangst er hovedårsakene til at vi gjør dette.

Vi har nå vært her i 5 uker og har ca 25% igjen av kvoten. Fisket har bedret seg betraktelig og vi har hatt ca 3 tonn daglig noen dager. Målet nå er å bli ferdige så vi kommer hjem til påske.