NAMDALSEID
Skotthyll regnes som den trønderske nasjonalidretten og har skikkelig slått til blant medlemmene i LHL-Namdalseid. De har laget ny skotthyllbane i «Kariskogen» ved sentrum og de inviterer til treninger med sosialt samvær hver tirsdag ettermiddag. Her møtes cirka tjue ivrige skotthyllkastere til intern konkurranse.
– Det er ikke så nøye med konkurranse, men poenget er å møtes i trivelig lag og ha det artig, sier leder Jostein Moe.
Uhøytidelig
Her møtes både kvinner og menn i alle aldre og de har skikkelig dreis på hyllene. Får man ned alle munkene med tre hyller blir det fort jubel i rekkene.
Torsdag hadde Eidbyggene invitert naboene fra LHL-Namsos, eller rettere sagt, det var vel Namsosingene som lurte på hvordan ståa med skotthyll er på Namdalseid.
– Er det noe fart med skotthyll på Namdalseid, er det mulig å ta en tur til dere?
– Det er klart de var velkommen hit for en skotthyllkamp i vårt nye anlegg i «Kariskogen». Det er jo bare trivelig og artig å møte nye spillere og kjempe sånn uhøytidelig, sier Jostein.
De ivrige skotthyllkasterne fra Namsos har to treninger i uka, en på Bangsund og en på Namsos. Der møter rundt ti spillere opp hver gang.
– Det er artig å være med på skotthyll. Hadde det vært for konkurransen så hadde vi nok holdt oss hjemme, men det er den sosiale delen som trekker oss til å møte opp, smiler Erna Melhus (84) og Audhild Aarmo (78) fra Namsos.
Kanskje var det noe med det der å ha to treninger i uka, for etter fire runder var det de mannlige gjestene som gikk til finalen. Det var vel fortjent, for vertene hadde ikke dagen. Damene var dominerende og her gikk Karin Husa og Turid Bratberg av med de to første plassene. Herrene fra Namsos kjempet til siste hylle og Sverre Weiseth tok knepent seieren med Knut Selægg hakk i hæl.
– Dette var skikkelig artig og vi tar gjerne et gjentreff på Namsos utpå våren, smilte leder fra LHL-Namsos Jan Arve Homstad.
Historikk
Skotthyll er særlig populært i Trøndelag, og omtales gjerne som den trønderske nasjonalidretten. Opprinnelsen til skotthyll er uklar, men den kan ha sammenheng med skotske ingeniører som var med og bygge jernbanestrekningen Trondheim-Støren rundt 1860. Tidligere skal det ha blitt brukt flate steiner til å kaste med, og av og til også en oppreist steinhelle i stedet for trekubber, munker, som mål.
STEMNINGSBILDER:
Vær den første til å kommentere