NAMDALSEID

Tirsdag 1. mars reiste Marit Skalmerås Kolstad til Krakow der hun sammen med mange andre skal hjelpe tusenvis med ukrainske flyktninger som tar seg over grensa fra krigsherjede Ukraina og til Polen.

Onsdag morgen møtte hun opp på anvist sted med å hjelpe.

– Nå hadde jeg muligheten til å hjelpe til, noe jeg følte at jeg måtte. Jeg kunne ikke bare sitte å se på dette forferdelige som skjer i Ukraina, sier Marit.

Flyktningkrise er ikke ukjent for Marit for tidligere har hun vært på Lesvos og hjulpet til under flyktningkrisen der. Nå reiser hun til Polen for å jobbe for organisasjonen «Dråpen i Havet». Hun dekker hele reisen selv, men søstrene hennes har opprettet en spleis til henne slik at hun får dekket noe av kostnadene.

«Dråpen i Havet er en humanitær non-profitt organisasjon med formål om å yte støtte til mennesker på flukt, samt å spre informasjon om deres livssituasjon. Siden oppstarten i 2015 har vi bidratt med distribusjoner av mat, klær og andre nødvendige artikler og arrangerer en rekke aktiviteter som gir mennesker på flukt et pusterom i en ellers vanskelig hverdag».

Marit deler noen av sine inntrykk med ord og bilder fra hjelpearbeidet i Polen!

Mye inntrykk

Første dagen var en lang dag med mye inntrykk og det ble delt ut mat, klær, utstyr, dyner, pledd og matvarer.

– Det som fikk meg til å tenke hvor nært Ukraina vi faktisk er, var når vi på kort tid i kaoset fikk en «bestilling» på mørke tepper for å bruke i krigen, de måtte være mørke for å vises minst mulig. Man oppdager også hvor nært det er når man ikke ser forskjell på lokale folk, flyktninger og oss nordmenn. Det er heller ikke mennesker med slitte, skitne klær, men de er akkurat som meg og deg. Der man kan merke forskjellen er at de har hendene fulle med poser og fullstappede kofferter, sier hun.

Uoffisielle tall sier at det har kommet cirka 700 000 flyktninger fra Ukraina til Krakow de siste ukene. Det må da bli noe kaos. Det er mange Ukrainske arbeidsinnvandrere her som stiller opp og hjelper sine landsmenn. Speidere stiller opp med suppe og mat på togstasjonen, og det er mange som har gitt fra seg lokaler både til soving, utdeling av klær, utstyr og mat.

– En del av vår oppgave som de første fra «Dråpen i Havet» er å observere, se hva som trengs, hvor vi trengs og legge til rette for de neste som skal ned, sier Marit.

Mange ønsker å bidra

Det er mange som har meldt seg som frivillige, men det er ikke bare å reise dit uten å ha en avtale og konkrete oppgaver, og en koordinator.

– IKKE sett deg i bilen og kjør eller ta et fly for å komme for å bidra. Det er nok kaos her. Gå via en organisasjon om du vil bidra, oppfordrer hun.

– Dersom du vil bidra hjemmefra, så ikke start en innsamling av klær eller utstyr uten å ha en avtale med en mottaker. Jeg forstår at tanken er god og givergleden stor, men det er nødvendigvis ikke hverdagsklærne de har glemt å pakke ned, ofte er det tannkost, såpe, sokker etc. Det er 0 grader her. Dette blir en langvarig situasjon og «Dråpen i Havet» vil trenge hjelp av frivillige i lang tid framover. Ellers vil jeg si jeg er her med en helt fantastisk gjeng og har blitt kjent med så mye fine frivillige også fra andre organisasjoner. Det finnes så mye godhet i folk, skriver Marit Kolstad.

Kaos og fortvilelse

«Søndag kveld ble tilbragt på jernbanestasjonen i Krakow. Det å få være noen av de første flyktningene møter i et nytt land er en sterk opplevelse. Jeg føler meg heldig som får lov til å bidra med det jeg kan: et smil, en klem, drikke, frukt, litt snaks og hjelp til å komme seg dit de skal, enten det er på et nytt tog, på wc eller for å finne en plass å sove. Fortvilede, apatiske, slitne, men samtidig takknemlige og vennlige. Flere begynte å gråte av takknemlighet og ta omkring oss da de hørte at vi hadde kommet helt fra Norge for å hjelpe. Da var ikke tårene langt unna hos meg heller».

– Takk for økonomiske bidrag som gjør at jeg kan få hjelpe mer og jeg har fått spørsmål om hvordan man kan bidra økonomisk. Da kan man enten støtte via drapenihavet.no) eller om man vil jeg skal bruke det her nede til innkjøp til togstasjonen eller innkjøp til freeshopen (gratis butikk) vi skal åpne på fredag, så er mitt vippsnummer: 95828295.

– Dette er bare en av mange tusen av skjebnene på stasjonen søndag kveld.
«- Hva gjør jeg om jeg må flykte alene fra Ukraina i all hast med to barn, deriblant en liten en som trenger viktige medisiner, medisiner som må holdes kaldt hele tiden. Så kommer jeg til Krakow etter mange timer reise, nå MÅ medisinen i et kjøleskap, eller jeg må få bytte kjøleelement. På stasjonen er det et kaos av mennesker, det er lange køer, en kø for de som skal videre og må ha ny billett, en kø for de som skal registrere seg for å få en plass å sove, og en kø til varmmatstasjonen. Det er mange frivillige på stasjonen, men ingen vet noe om kjøleelement eller kjøleskap og de frivillige med vester blir stadig kontaktet av nye forvirrede passasjerer mens jeg prøver å få et svar. Jeg sier jeg kan betale for hotell selv, bare jeg får denne medisinen i kjøleskapet. Desperasjonen stiger, jeg blir sendt fra frivillig til frivillig, alle gjør sitt beste, men ingen kan hjelpe. Jeg har aldri vært i Krakow før, internett er dårlig og mobilabonnementet fra Ukraina virker ikke i Polen. Jeg må ha et nytt simkort også. Barna begynner å bli utålmodig og fortvilelsen min stiger».

– Så vil jeg si at jeg er takknemlig for at jeg har fått og tatt denne muligheten og at jeg får bidra med det jeg kan. Jeg blir her i Polen til 15. mars, sier Marit.