EGGE

I forbindelse med ferdigstillelse av bind 2 av det lokalhistoriske verket «Tre bygder mellom to fjorder» inviterte Beitstaden Historielag til boklansering på Egge Museum onsdag. 37 gjester var til stede for å høre om den nye lokalhistorieboka.

Boka tar for seg allmennhistoria til de tre bygdene Beitstad, Malm og Namdalseid fra 1660 til 1837.
Forfattere av boka er Olav Skevik, Erik Stenvik og Steinar Ressem.

Omforming

Forfatterne har hatt som ambisjon å prøve å «sjå historia nedafra» og de har lagt vekt på livet som prega vanlige folk i arbeid, dagligliv og levekår. De har brukt mindre plass på prester, futer og offiserer.

– Dette er en periode som ofte er oversett. Det finnes mye materialer så det har vært mye å arbeide med. Ordet «Omforming» er et godt uttrykk for denne periode, sier Olav Skevik.

Boka forteller om bygder som i denne perioden endrer seg fra relativt homogene bondesamfunn med middelalderpreg til et samfunn der det etter hvert blir både sjøleiende bønder, husmenn og reine lønnsarbeidere.

Sjøleie (samme person eier og driver gården) ble noe nytt på 1700-tallet. Det ble stort salg av krongods, men domkapitlets eiendom blir stående til 1800-tallet. Dette på grunn av at det var en del av lønna til prester og lærere. Slik var det også med lokalt kirkegods: delvis lønn til prest, delvis kapital for å holde kirka ved like. Dette varte til kommunene ble til etter 1837.

Store avgifter kunne være vanskelig å betale. I 1695 søkte Årgård om reduserte avgifter på grunn av jordtap: elva hadde skylt bort jorda. Det var lensmannen som søkte og de fikk medhold.

Sjølberging

Utmarksressurser ble fra 1771 viktig og her ble det både beiter og de høstet fôr til vinteren. De hadde stor respekt for kornet og tok av seg lua når de sådde. Kom det frost før kornet var modent kunne det bli uår og barkebrødstid. Det skjedde i 1665, det ble frostår og det ble ikke noe korn hverken til mat eller nytt såkorn.

Veger og samferdsel: vegen fra sør til nord gikk over Eide.

– Det ble postrute over Eide fra 1663. I 1774 passerte Gerhard Schønning over bygda og han beskrev deler av vegen som dårlig, men han var imponert over hestenes evne til å ta seg fram, forteller Erik Stenvik.

Konfirmasjon og almueskole

Konfirmasjon var nødvendig, noen måtte gå om i flere år og konfirmantene kunne være mellom 15-23 år.

– Presten var allmektig, men alle ble de konfirmerte selv om alle kanskje ikke var like skarpe. Konfirmasjonen var viktig, uten den kunne man ikke gifte seg og slettes ikke bli soldat, forteller Steinar Ressem.

I 1739 kom loven om almueskole på landet og i 1736 ble det tvungen konfirmasjon. Skoleloven kom etter dette for å sikre opplæring og forberedelse til konfirmasjon.

Åsnes glassverk er godt beskrevet i verket.
– Hvor kom folk fra til glasverket og hadde det konsekvenser for bygda?

– Det kom mange arbeidere fra Sør-Gudbrandsdal, Mjøs-distrikta som Biri og Fåberg, også fra Tyskland og Bøhmen for det var ingen her nord som hadde kunnskap om glassproduksjon lokalt. Norddelen av Eide ble særlig preget av dette. I nordre skoledistrikt på Eide var det nok flere elever som ikke fikk tilstrekkelig med skolegang. Det var kanskje et litt urolig område sosialt, forteller Steinar.

Skatter og avgifter

Perioden fram til 1814 er kjent som eneveldets tidsalder, med streng detaljstyring fra København på alle områder. Også i Beitstad, Malm og på Namdalseid var det nidkjære embedsmenn som handheva en økende strøm av forordninger og påbud. Og på tinget krevde futen nådelaust inn skatter og avgifter på vegne av øvrigheta.

Det var kirketukt med pliktig oppmøte ved gudstjenester og streng kontroll med moralen, alt under oppsyn av en sogneprest som kunne true med offentlig skriftemål, gapestokk og det som verre var.

Det er mye å lese om i den nye lokalhistorieboka «Tre bygder mellom to fjorder».

Arbeidsmetode

– Vi starte med disposisjonsarbeid og det ble mye fram og tilbake før vi landa på dagens oppdeling med hver sine kapittel. Hovedfokuset var 1700-tallet. Etter gjennomarbeiding av en bit ble kapitlet lagt fram og diskutert i forfattergruppa, sier Olav Skevik.

Jo mer de arbeidde og leita etter kilder ble det stadig mer og mer kildemateriale noe som gjorde arbeidet mer utfordrende.
– Kildene er sett gjennom øynene på overklassen, og da menn. Skifteprotokoller viser oversikt over hva folk eide, tingbøker har rettsreferat så her kommer man tettest innpå «vanlig folk». Gotisk handskrift ga oss ekstra utfordringer, men ønske om å fortelle historien nedenfra var viktig for oss: hvordan levde vanlige folk? Hva tenkte de? forteller Erik Stenvik.

– Boka er rikt illustrert med mange bilder, skisser og kart. Her finner man mye av interesse for de som ikke er interessert i å lese lang tekst og boka fra perm til perm. Rammetekster som står dels på egne bein er også spennende ekstrastoff, og billedtekster er ekstra fyldige og inneholder gode opplysninger som ikke ellers står i boka, sier Steinar Ressem.

– Har dere planer om å skrive en tredje historiebok?  

– Nei, det vil bli en helt annen historie, for i neste periode blir det i så fall å handle om den nye inndelingen/sammenslåinger av kommunene og andre kirkesogn enn tidligere. Det er jo en ny kommunestruktur noe som omhandler Steinkjer og Namsos, forteller de tre skribentene.