ROSSET
Lajla Hansen på Rosset er en racer med handarbeid. Det være seg brodering, strikking og treskjæring. Hun liker å utfordre seg selv og nå har hun konstruert gensermønster mynta på Namdalseid.
– Jeg spurte meg selv; hva er det som kjennetegner Namdalseid? Elg? Nei, den er jo over alt, men havet, jord og skog, det er Namdalseid det. Likeså fargene grønt og hvitt som i kommunevåpenet, ble Lajla enig med seg selv om.
– Hvordan kom du på dette med en spesiell genser?
– Jeg har jo gått og verpa på dette lenge. Det kom ei T-skjorte en gang i tida der det sto «I love Namdalseid». Da ble jeg litt skuffet, det var selvsagt greit dette, men det var ikke Namdalseid. Etter hvert kom ideene fram og da var det bare å sette seg ned og tegne og krote til et mønster. Mange ark gikk rett i søpla, men til slutt ble jeg fornøyd.
– Hva forestiller mønsteret?
– Da har jeg brukt bølgene på sjøen ved Statland øverst ved halsen, så en bord som kjennetegner jordbruk, kommunevåpenet kan man kjenne igjen og nederst en bord med skog. Har jo tenkt på dette ei god stund for genseren skulle jeg kalle Namdalseid-genseren. Når det nå blir ny kommune kaller jeg den for «Eidegenseren», sier en fornøyd Lajla Hansen.
Lajla sier hun er godt fornøyd med mønster og ferdig genser, men det kan hende hun bruker et av motivene også nederst på armene. Hun har ikke bestemt seg på det enda, men-
– Jeg strikker gjerne gensere på bestilling så det er bare å ta kontakt, men det blir ingen før jul, smiler den flittige dama på Rosset.
Allsidig
Lajla er født i Norge, men vokste opp ved Borås i Sverige. Hun har alltid vært glad i handarbeid, men strikking var noe herk i yngre år.
– Etter at jeg flyttet hit til Rosset og Ingemann møtte jeg nabodama Ingeborg Helbostad og hun lærte meg å like strikking, noe som før ikke lå for meg. Handarbeid ligg i familien så noe har jeg fått med meg og nå er det både brodering, strikking og litt treskjæring. Det første store jeg broderte var et svært sjal da jeg gikk i åttende klasse. Fikk skryt av lærerinna av det husker jeg, smiler hun.
– Du har fortsatt taket på brodering?
Vanligvis har Lajla fullt av sokker/lugger liggende for utsending sånn like før jul. I år har det blitt lite med slike oppdrag for både Eidegenser og mye jobbing med brodering har tatt veldig mye tid.
– Det har liksom blitt brodering ja. I løpet av dette året har jeg brodert to Svalbardbunader, en Ringerike festdrakt er ferdig likeså en Grafferdrakt. Jeg broderer og kundene monterer selv bunaden for de bor jo vanligvis langt unna her. Nå skal jeg starte med en Gudbrandsdal festdrakt som skal være ferdig i februar. Det er så jeg kan si at det har blitt heltidsjobb dette, kjempeartig å ha noe å drive på med, smiler Laila Hansen og serverer pepperkaker og kaffe.
