NAMDALSEID
Veldig mange har blomster og hager som sin store lidenskap i løpet av sommeren og flotte hageanlegg gjør det nesten «skummelt» å kjøre fobi. Man må bare snu seg og se til side, men en dag måtte jeg bare stoppe på Åshøgda.
Der møtte jeg ei smilende Tordis Kjølseth som gladelig viste rundt i sin hage.
– Jeg måtte bare innse at jeg var nødt til å gjøre hagen litt mindre, må vel si at jeg gråt en skvett da, men det sa seg selv. Jeg blir jo ikke yngre, men det går bra. Det har vært hardt å være blomster i sommer og en del vanning måtte bare til. Staudene vanner jeg ikke så mye, de leiter vatn selv, smiler Tordis.
I hagen finnes mange sorter liljer, Brennende kjærlighet, en svær Peon, Begonia og en mengde andre flotte planter.
– Jeg aner ikke hvor mange sorter jeg har og i alle fall ikke navn, men «Brennende kjærlighet» husker jeg, sier Tordis og går en av sine mange daglige runder i hagen.
– Jeg går jo her og plukker litt ugress, tørre blomster/blader og prater litt med blomstene. Vi trives godt sammen hele sommeren, og selvsagt er hunden «Shelby» med, sier hageeier Tordis.
Å jo da, det ble kaffeservering på en stilig hvileplass med mye blomster.
«Hagevaktmesteren»
Et «stort» steinkast i retning nord, ved Sentrum Auto, er det et blomsterbed som formelig skinner i øynene når man runder svingen. Dette synet har fått mange turister til å stoppe for å ta bilder.
– Her har flere turister stoppet for å ta bilder av blomstene ved innkjøringen til Trøavegen. Siste var tyske bobilturister, vi er heldige som har Ragnar Trefjord som «hagevaktmester», smiler Ingegerd Brørs.
Og Ragnar liker å stelle med blomster og han viser fram og vanner de flotte liljene i blomsterbedet.
– Disse Duftliljene hadde vi med oss da vi flyttet hit i 2010. Ellers er her Skaugumbegonia, Hagenellik, Fagerklokke (Campanula persicifolia) og Kantlobelia som ble plantet i juni, sier «hagevaktmesteren» i Trøavegen.
Litt snadder har Ragnar å by på, herlige sprø sukkererter.
– Det er jo litt artig å prøve litt forskjellig og sukkererter er jo villige og ikke minst er de gode. Her kan beboerne bare knaske i veg, smiler han.