NAMDALSEID

Bygdehistorie kan være så mye og to damer som er ekstra interesserte i lokal historie har etablert seg på et kontor i det tidligere kommunehuset på Namdalseid. De satt ved et skrivebord fylt med gamle handskrevne protokoller og mange esker med diverse dokumenter.

– Hva gjør dere med alt dette?

– Vi leter etter spennende saker som skjedde her på Namdalseid for 100 år siden, i 1921. Her er nok av stoff så det er om å plukke ut noe som folk flest kan være interesserte i. Det skal bli en artikkel i Årboka for 2021 som kommer ut i mars 2022. Vi finner mye som kan sammenlignes mellom før og nå, sier Eldbjørg Lyngstad og Solrun Holien.

Handskrevet
De viser fram protokoller fra formannskap og kommunestyret, alt sirlig handskrevet så det er lett å lese og forstå, veldig utfyllende.

– Her er brev til ordfører, rundskriv fra departementer og andre, alt er protokollført med hand. Det var ordføreren sin jobb og i 1921 var det Tønnes Silset. I denne tida var det ikke noe data og internett, her var det penn og blekk som rådde, smiler Solrun.

Året 1921 deler damene opp i forskjellige temaer for eksempel som jordbruk, arbeidsliv, skole, helse og sosial og E-verket.

– Nevn en spesiell sak dere har sett på!

– Det må være saken om kjøp av Finnvollen. Her fikk Johan Kristian Stjern konsesjon i 1921 selv om han bare hadde det tredje høyeste budet. Det var slik at lensmannen ikke ville ha noen spekulanter utenfra. «Finnvollen skal opprettholdes som eget bruk og være bebudd for fremtiden. Gården skal ha stor betydning for ferdsel mellom Bjørnør og Namdalseidet i det at Finnvollen vil være et naturlig og påkrevd hvilested for folk som ferdes denne veg», sånn var det, sier de to historikerne og fortsetter å flytte på gulna dokumenter, leser og noterer.

Orgel
En artig sak, men alvorlig nok, var da det skulle kjøpes orgel til gammelheimen ved Bruenget. Her ble alle gode råd tatt imot, for nok penger hadde de ikke. Det startet med at ei tiggerliste ble sendt rundt i bygda og de fikk inn noen kroner på det. Orgelet kostet den nette sum av 750,- kroner og et godt tilskudd var kroner 99,65 fra en giver i Amerika. Her måtte man finne på noe for å prøve å skaffe mer penger; pakkefest ble tingen.

– Den 4.februar i 1920 ble det fest, damene kom med mat og mannfolka kom med penger. Det står på lista at Ola Viseth ga 3,50, Ola Lingen sto for 8,- kroner og Ottar Kalnes ga hele 17,- kroner. Den første festen ga et innkomme på kroner 60,50. Flere slike pakkefester førte til at de til slutt manglet 30 kroner. De sendte da en søknad til kommunen om å få støtte på 30 kroner, det ordna seg og nå ble orgelet bestilt. Det var bygdas musiker John Staven som ordnet med orgel til gammelheimen, grei ordning smiler Solrun og Eldbjørg.

Mye mer
Nå er det bare å glede seg til neste årbok fra Beitstaden Historielag og artikkelen om året 1921. De har uendelig mye stoff å lese og leite igjennom i de gamle protokollene og sakspapirene. Bare som historien om jordmor Magna Bjørn som ble ansatt i kommunen og søkte om kommunal støtte til kjøp av  fødselstang. Nei da, det skulle enhver jordmor holde selv. Det heter seg at det ordnet seg etter hvert.
Mye godt bevart lokalhistorie finnes mellom gamle permer også på Namdalseid!