NAMDALSEID

24 år gamle Simen Almås fra Gjøvik overlevde brannskade etter en eksplosjonsulykke. 22.juli 2011 var han på sommerleir på Utøya, Simen er en av de overlevende etter den dramatiske hendelsen der.

I dag reiser den glade Gjøvikgutten rundt i hele landet med sitt foredrag «Tilbake i livet». Man kan si at hans opplevelser er å få livet tilbake.
– Jeg ønsker å dele mine oppturer og nedturer med andre. Kanskje er det noen som kjenner seg igjen med motgang og oppgang. Jeg reiser i hele landet, for det meste på skoler i alle trinn, videregående skoler, universitet og bedrifter. Det tok en stund å vinne fram med dette, men de siste fire årene har det vært mange forespørsler, sier Simen Almås.

Kroppen brenner

Fram til 6.august 2007 var livet til Simen bekymringsløst. Han var som andre trettenåringer en aktiv gutt med mange gjøremål og trivdes i venneflokken. Han likte å strekke grenser.

Det var sommerferie og Simen var alene hjemme, mora hadde hjemmekontor i nabohuset. Han lagde seg frokost, hørte på fuglene og tenkte; – i dag skal jeg prøve røykeffekten min.
– Jeg samlet sammen tørt gress som jeg pakket inn i aluminiumsfolie. En fin sak og et strå som jeg tente på. Det skjedde ingen ting, rart det, men jeg visste at i garasjen sto ei kanne bensin, den ville sikkert gjøre susen. Å jo da, det ble fart ja, hele dunken eksploderte og jeg sto i full fyr. Da tenkte jeg; – nå dør du Simen. Jeg følte meg som en plastpose på et bål. Alt går veldig fort, jeg ruller rundt og utrolig nok slokte flammene og jeg ble liggende på bakken. T-skjorte og klær var brent bort og jeg reiv av det som var igjen, det var forferdelig smertefullt. Hjelp, fikk jeg fram, og mor kom springende ut med et skrik og blikk jeg aldri hadde sett før. Hun fikk meg i dusjen, kaldt vatn og jeg så at huden rant av som såpe. Alt går fort og ambulansefolkene fikk av siste rest av klær som sitter fast i meg. Fikk på meg pledd, alt ble svart.

Lenge i koma

Det ble fort klart på Gjøvik sykehus at Simen måtte til Bergen og Haukeland i full fart, det var enorme brannskader, 49% av kroppen var brent. Det ble ni timers operasjon og en rekke etter det, livet hang i en tynn tråd.
– Jeg lå i koma i 12 dager og jeg ble 100% hjelpetrengende. Alt som hadde vært en selvfølge tidligere fikk jeg ikke til, jeg måtte lære meg å gå igjen, forteller Simen.
13-åringen var da en person med både psykiske og store fysiske skader. Vegen tilbake til hverdagen ble svært tøff.
Da Simen skulle se seg i speilet første gang etter skaden var første tanken; – du Simen får deg aldri noen kjæreste, andre tanken var; – jeg har ikke lyst til å leve lengre.
– Det var jo «gamle» Simen jeg så, men i en ny kropp. Ok, da måtte jeg forholde meg til det, smiler Simen.

Fasadebygger

Simen Almås forteller at han gjorde alt for å skjule sine skader. Kledde på seg for å skjule arrene. Det første året etter skaden viste han ikke arrene sine til andre enn den nærmeste familien. Selv ikke bestemoren så han uten langermet genser sjal og hansker. 23 timer i døgnet i to og et halvt år måtte han gå i en spesiell drakt for å holde huden på plass.
– Jeg gjorde alt for å skjule meg, jeg ble en fasadebygger. Ingen sa jeg var stygg og ekkel, men selv følte jeg det, følte meg mislykket. Jeg ville komme tilbake, akseptere kroppen min, det handler om å endre seg selv. Kroppen og arrene blir ikke endret, men jeg forandret meg. Familien ble redningen, de ble med i min verden. Jeg har vært på leir med andre brannskadde ungdom, første svømmetime med klassen gikk fint. Livet begynner å bli bedre, jeg er stolt av kroppen min i dag. Livet kan brått snu, plutselig skjer det, sier Simen.

Overlevde

Som om ikke de store brannskadene og slitet med å komme tilbake igjen var nok, så var Simen Almås på Utøya 22. juli 2011.
– Jeg er en av de overlevende fra Utøya, 69 ungdommer kom ikke derfra i live. Det var her de fine minnene var, vi spilte fotball, volleyball og badet sammen. Det er bare ett ord; takknemlighet. Takknemlig for de jeg møtte, takknemlig for det som var framfor hat og sinne. Takknemlig for det som var og skulle ha vært. Vi har alle noe å være takknemlige for, sier Simen tankefullt.

Er man på bunnen så gjør noe, komme seg videre og møt det som er vanskelig. Hvordan greie å leve videre med dette?
– Finn en person du har tillit til. Gjør de rette grepene og møt de små tingene, sier Simen.
Han forteller litt om de fæle hendelser og hvordan han gjemte seg og hva han tenkte på.
– Noen av oss gjemte seg nede ved vannet. Skulle jeg dø nå og ikke møte framtida, tenkte på de små øyeblikkene med middag og tacofredager. Alt er liksom en selvfølge, livet og øyeblikkene som man har så uendelig mange av. Skulle gjerne ringt hjem og si at jeg er glad i familien, men jeg bestemte meg for at; – Simen, dette er ikke din dag, så jeg ringte aldri hjem, jeg bestemte meg for at jeg skulle hjem. I etterkant ser jeg hvor viktig det er å sette pris på øyeblikkene i livet. Livet kan være beintøft, men det er mulig å reise seg igjen. Fortell alle at du er glade i de, livet kan brått snu. Det vi vil gjøre i livet må vi gjøre nå, ikke om fem eller ti år, da vet vi ikke om vi lever, avslutter Simen Almås.

Tirsdag holdt han sitt foredrag for ungdomstrinnene fra Namdalseid og Statland skole og flere andre fylte biblioteket en tidlig formiddag.