Skrevet av Inger Marie Hanssen

Skriver det jeg husker, var sikkert mye mer som foregikk.

Skottet måtte være fullt av ved. Veden vart hugget om våren og tørka hele sommeren, den lå på skottgården. Far hadde kappsaga si der, han kappa og Solveig og jeg kasta veden inn i skottet. Han kløyvde veden i skottet, det var en stor hoggstabbe der. Skottet ble også brukt til å slakte høns, de ble lagt på hoggstabben og øksa ble brukt til å hogge hodet av dem, de flaksa fælt etter det. Var mor som sto for den slaktinga. Så ho meg når ho holdt på så hivde ho de hodeløse hønsa i lufta, var noe for meg som hadde skikkelig fuglefobi!Hønsa og grisepurka var hennes, de pengene hadde ho til eget bruk. Gikk sikkert noe til klær for meg og Solveig.

Klesvaskinga den tida var ganske forskjellig fra i dag, heldigvis for oss! Det ble fyra opp i masstu, i den store runde ovnen der, klærne ble koka og vaska der. Skrubba på vaskebrettet, til slutt skylt i kaldt vatn. Det var et tungt arbeide.

Ellers måtte slaktinga være ferdig før jul. Det ble slakta en gris og kanskje en kalv. Solveig og jeg satt inne under klaffbordet på kjøkkenet med far skaut grisen, så var det ut for å røre i blodet og hjelpe til med tarmvasking. De måtte skrapes og vaskes nøye. Mor laga blodpølser av blodet, det ble servert med flesk og sirup, nydelig mat! Mor laga pølser og spekepølse, de ble hengt opp i stumuren og røyka der.

Far hadde satt motor på kjøttkveinna og det ble laga kjøttkake som ble hermitisert til senere bruk. Koteletter ble også hermitisert. Det ble hermitisert veldig mye, på norgesglass, praktisk å ha når det kom gjester. Glassene ble satt i et skap i kjelleren, sammen med alt syltetøyet. Dessuten laga mor alltid spekeskinke, den hang på mørkloftet til tørk, ble nok røyka i pipa den også eller så ble den smurt med røyksyre, røyksyra var å få kjøpt på apoteket. Resten av kjøttet ble salta i saltbauna, ingen frysere den tida. Mor laga sylte av grisehodet. Det ble kokt lenge og så ble kjøttet plukka av og pressa sammen til sylte.

Det ble separert melk og syrna til rømme. Det var maten julekvelden, alltid rømmegrøt. Var godt det. Ellers i jula var det mye kjøttmat, mat fra grisen som var slakta. Veldig mye elg, var hermitisert elgkoteletter og kjøttkaker. Spekemat. Var også røyka fjellfisk, husker den også hang i pipa for røyking. Det ble også kjøpt fisk til jul. Ellers var det alltid potet og gulerøtter til maten, mye kålrotstappe også. Mor hadde en bra grønnsakhage.

Det ble bakt mye til jul. Gorro, fattigmann, smulteringer, kromkake, berlinerkranser, mor baka de nydeligste rossetter, ho baka eit 30 liters melkespann fullt. Vi koka også karameller av fløyte og sirup. Til farmor Oline kom det ei baksterkjerring, det vart fyra opp i den store rundovnen i masstu. Bært inn småved så det gikk å holde jevn varme. Det ble sikkert bakt flatbrød og lefse der. Husker steikinga.

Det vart også koka såpe på den ovnen. Ble brukt ister og anna feitt, dessuten var det sodalut oppi den gryta. Koka lenge, det ble ei fast grå såpe av det. Det vart varma vatn på ovnen i kjøkkenet, den store trestampen ble båret inn på kjøkkenet, der bada vi hver lørdag. Den store avlange stampen er i dag på masstulemmen, den har falt i staver… Mor rundvaska også huset hver lørdag, var ikke å være inne da, vi ungene rømte ut. Den tida var det bare kaldvatn inne, ble pumpa inn med ei gammel handpumpe. Det var do i fjøset med to store plasser til voksne og en lite do til oss ungene.

Juletreet ble hugget av far, vi ungene fikk være med, treet ble pynta natt til juleaften. Det var med levende lys og flagg, noen perler og kjeder, men mest heimlaga korger og lenker. Mor sier at juletreet på Heimstad var pynta med noe de kalte nikknakk, det var kjeks med bilde på, de ble spist opp etter jul. Vi var alltid spente på å få se juletreet, var like fint hvert år. Det var ikke mye gaver, gjerne klær, vi fikk også bøker og sølvskjeer hos tantene. Var veldig fornøyde med det, ikke alle som hadde så snille tanter som oss.

1 juledag var vi heime, var ikke lov å reke rundt i nabogårdene da. Ellers var vi ut med hest å slea, på julebesøk, gjerne til Vengstad, ja og så til Edmund og Johanne. Kanskje en tur til Helga og Helge, Albert og Oddlaug ble også besøkt. Ja var helt sikkert til Steinkjer en tur og besøkte Solvår og Sigurd. Sigurd var favorittonkelen min, tok meg gjerne en tur til Svenskbyen. Dessuten var det julebesøk hos oss også. Seinere i jula kunne vi ungene ta en tur til naboene, det var strengt forbudt å ta mer enn to kaffebrød og en sukkerbit. Juletrefest 2 juledag, litt nifst med nissen tror jeg, var ingen nisse heim. Juletrefesten var på skolen, dvs. Solhaug.

Oppi alt julestrevet skulle måtte jo fjøsarbeidet gå sin vante gang. Det var alltid mor som melka. Ho gjorde mye av fjøsarbeidet, far var mye i skogen å hogg tømmer.