STATLAND
Leserinnlegg fra Nina Bendiksen
Her på Nord-Statland har vi i det siste sett ei oppgangstid med tanke på tilflytting og livs- og bolyst. Et evt. flertall i kommunestyret for nedleggelse av ungdomsskolen på Statland vil sette kjepper i hjulene på ei lita, levende bygd i utkanten i oppsving.
Vi har det siste året lest overskrifter i aviser som f.eks. «Ungdom flytter heim og kjøper seg hus på Statland», «Optimismen blomstrer på Statland – unge voksne tar over heimbygda»
og «Nye muligheter for Statland og Tøttdal». For 2-3 år siden kunne du finne 10-15 bolighus til salgs på Nord-Statland. I dag er det ikke mer enn 1-2 hus tilgjengelig, som et resultat av tilbake- og tilflytting til bygda.
Nå møter vi helt andre signaler når vi åpner morgenavisa. «Frykter fraflytting hvis ungdomstrinnet legges ned. – Flere vurderer å flytte». Dette er på ingen måte de signalene vi ønsker å gi fra bygda vår, men fakta må på bordet.
Nok en gang blir ungdomstrinnet ved Statland skole foreslått lagt ned, og elevene må muligens forberede seg på godt over to timer i buss hver dag. Dette er slett ikke ønskelig for hverken elever, foreldre, lærere, næringsaktører i bygda, frivillige lag og foreninger, fastboende, ungdom i etableringsfase og tilflyttere i bygda. For ja, dette rammer hele bygda – hardt!
Næringslivet på Statland er klinkende klare i sine uttalelser i saken. Næringslivet må ha rekruttering! Vi frykter at mulighetene for dette blir redusert betydelig dersom et fullstendig grunnskoletilbud ikke er på plass. Det er enkelte ting som må være på plass for at ei bygd i utkanten skal være levedyktig. Arbeidsplasser, butikk, barnehage og skole er vesentlig her. Bl.a. mener de nyinnflyttede eierne ved Matkroken Statland, at det er helt nødvendig at et fullstendig grunnskoletilbud er på plass for at bygda skal være attraktiv for familieetablering. Dette fører med seg både arbeidskraft og et avgjørende kundegrunnlag for drift av bl.a. butikken. Lokale næringsaktører har også gjennom flere år vist og sett nytten av skole i bygda blant annet gjennom å sponse skolefrukt til elevene.
Frivillige lag og foreninger på Statland og omegn er noe av limet som knytter oss sammen. Statland er ei bygd med tradisjon for mye dugnad og frivillig arbeid. Det er generelt sett stor oppslutting om deltakelse på fritidstilbudene vi har. F. eks. tilbyr Statland idrettslag og Sjøhaugen 4H mange gode aktiviteter for barn og unge. Svømmegruppa på Statland hadde sist sesong 38 medlemmer, noe som er en meget høy oppslutning! I dag er vi vel innforståtte med at deltakelsen på fritidstilbudene på Statland sannsynligvis kommer til å minke drastisk ved å stjele av fritiden til ungdommene i bytte mot flere timer med bussreise. Dermed reduseres også flere tilbud for alle aldersgrupper, dersom det blir færre folk å spille på.
Ung tilflytting – I juni 2021 gikk det ut et brev fra tilbake- og tilflyttede unge voksne på Statland og omegn til Namsos kommune. Her ble det skissert flere tanker om videreutvikling, økt trivsel og bolyst på Statland. Brevet hadde underskrifter av 22 personer på Statland, Tøttdal og Utvorda i alderen 20-30 år. Som unge mennesker i etableringsfasen er et fullstendig barnehage- og skoletilbud alfa omega for å slå rot. Vi vet at flere som deler samme livssituasjon som oss velger bort Statland og Namsos kommune grunnet uroen rundt skolen. Brevet resulterte i et kjærkomment samarbeid med kommunen, organisert som et «Mulighetsteam», bestående av 5 lokale personer i tillegg til 2 ansatte i Namsos kommune.
Mulighetsteamet jobber i dag aktivt med tiltak for Statland og Tøttdal, for å bidra til økt trivsel og bolyst. Dette samarbeidet med kommunen har i utgangspunktet ingen tilknytting til skolestruktursaken, men nå står også mulighetsteamet naturligvis med hendene fulle for å prøve å berge skoletilbudet på Statland. Vi kjenner at det utvilsomt er tyngre å mobilisere krefter til å videreutvikle bygda når Namsos kommune med dette forslaget setter hele bygdas framtid i fare. Misforstå oss ikke. Mulighetsteamets samarbeid med kommunen er kjærkomment, og vi er glade for jobben som gjøres sammen med bygdelivet. Men det hele føles litt meningsløst dersom det på andre, så veldig viktige punkter kuttes og brytes ned. Det blir som å gi med den ene hånden, og ta med den andre. Vil kommunen være bekjent av det?
Og la oss ikke glemme hvem det er dette rammer hardest. Elevene ved ungdomsskolen uttrykker tydelig at de trives både sosialt og faglig på Statland skole, og at det er her de ønsker å være. Mye av det de fremhever som de store fordelene ved å gå på en mindre skole, vil bli vesentlig svekket dersom ungdomsskolen blir flyttet. Slik som situasjonen er i dag, leker og arbeider elevene på tvers av trinn og alder. Ungdomsskoleelevene reflekterer selv godt rundt dette, og ser alle de gode verdiene de tar med seg fra denne tida. De fremhever også den positive siden med tett oppfølging fra lærerne. Vi hører fra videregående skoler, at elever som kommer fra mindre steder med mindre skoler har med seg gode lærevaner, evner til å samarbeide og gode holdninger. Det er lett å se for seg at dette kommer bl.a. som et resultat av tett oppfølging på grunnskolen, og lærdommen ved å ta hensyn til andre, både store og små. Hvorfor ikke ta vare på det som fungerer?
Dersom ungdomsskolen forsvinner, sitter vi igjen med færre elever som kan spille på hverandre, og færre lærere som kan fordele sin kompetanse på tvers av trinn og klasser.
Hvordan vil hverdagen til en ungdomsskoleelev fra Statland se ut dersom de blir flyttet til Namdalseid? Lang reisevei er et faktum, og står som et av våre sterkeste argument for å beholde hele grunnskoletilbudet på Statland. Takk og lov for at det i høringsforslaget ikke foreslås nedleggelse av hele Statland skole, noe som ville vært kroken på døra! Men hva så med ungdomstrinnselevene? Skoletid inkl. reise strekker seg fra ca. 07.00 – 15.30. Deretter middag, så lekser. Vi setter så et spørsmåltegn bak delen av dagen vi kaller «fritid», organisert eller ikke. Noe vi derimot ikke setter spørsmålstegn bak, er viktigheten av fritid, sosial omgang, bevegelse og mulighet til å utforske sine interesser. Spesielt i alderen til en ungdomsskoleelev!
Til hvilken pris? Så til det som vektlegges tyngst i forslaget for skolestrukturendringer i Namsos kommune. Økonomi. Det økonomiske aspektet i høringsdokumentet blir for dumt for hva gjelder innsparingene ved å flytte ungdomskolen på Statland. For å sammenligne kan det spares summer fra fem millioner til godt over 10 millioner kroner på andre skolestrukturendringer i kommunen, mens på Statland forespeiles det en innsparing på den spede sum av 290.000 kroner!
Vi savner også aspektet med at ungdomsskolen på Statland også huser elever fra Utvorda i Flatanger kommune. Disse elevene vil også bli pålagt en mye lengre skoleveg og belastning dersom ungdomsskoletilbudet på Statland legges ned. Og skal vi snakke økonomi, ville nok innsparingssummen ved nedleggelse av ungdomstrinnet gå nærmest i null dersom disse kjøpte skoleplassene fra Flatanger legges med i regnestykket
På Statland er vi mer enn innforståtte med at skolestrukturendringer er en sak som setter følelser i sving. Vi har kjent på disse følelsene i mange, mange år før denne runden også. Men dette kan ikke ligge til grunn som et svar og et motargument for politikerne under gjennomlesing av høringsuttalelser og når den store avgjørelsen skal tas. Følelser settes i sving av en grunn. Det er framtida og livene våre det er snakk om. Og når ikke argumentasjon om verken penger, faglig styrke, lokaler eller miljø og trivsel tilsier at det er noe vesentlig å forbedre ved en nedleggelse av ungdomsskolen? Da håper vi at ingen stiller spørsmål rundt hvorfor og hvordan vi gang på gang bretter opp ermene og tar denne kampen for at bygda vår skal kunne leve videre med den veksten som vi nå opplever.
Vi har full forståelse for misnøye også hos de andre bygdene som nå kjemper samme sak som oss. På Statland ligger ikke et alternativ for skole innen rekkevidde uten for store konsekvenser for elevene og deres nærmiljø.
Vi oppfordrer med dette de folkevalgte til å ta seg tid til å se på de enkelte endringsforslagene hver for seg. Og i dette arbeidet se det store og hele bildet for konsekvenser utfallet vil ha, også for de enkelte stedene.
Lytt til næringslivet, lytt til frivilligheten, lytt til dem som jakter et sted å etablere seg, lytt til foreldre, lytt til lærere – LYTT TIL UNGDOMMEN!
Skrevet av Nina Bendiksen
På vegne av Statlands befolkning
