Dunk, dunk, dunk – Vevstolen slår, skyttelen går

Det ligger mye kunnskap, dyktighet og tålmodighet for å få orden på alle trådene i veven, Sollaug er god til å fortelle

FARSIBAKKEN

«La skyttelen gå og vevstua bestå» tenkte kanskje Sollaug Kolstad da hun satte opp veven i sitt arbeidsrom i huset på Farsibakken ved Korsen. Veving er noe Sollaug har drevet med siden barndommen i Stjørdal.

– Jeg har vevd siden jeg var 12 år, for under og etter krigen måtte vi lage alt av klær selv. Hadde vi en vevstol og fikk tak i garn ble det både skjorter og laken. Mange måtte lære seg å veve. Dette husker jeg godt, forteller Sollaug.

Kjøp av vevstol
Sollaug kom til Namdalseid i 1964 og sammen med mannen Ingar drev de gården Jamtsve. Det ryktes fort at på Jamtsve hadde det kommet ei som var dreven med veving og det gikk ikke lenge før Namdalseid Bondekvinnelag «huka ti a» og da ble det fart i vevinga på Eide. Allerede høsten 1965 ble det første vevkurset holdt på Øvre Holstad hos Magnhild Berget. Så fulgte flere kurs blant annet på Hanemo, på Solhaug og oppi Elda med Bondekvinnelaget som arrangør.

– Etter flere trefninger ble det kursing og veving sammen med Haldis Brørs, og 1970-80 tallet arrangerte Bondekvinnelaget flere vevkurs. Da ble det også gitt økonomisk støtte til slike kurs og det har vært mange deltakere undervegs. Mange fine åkler er vevd med blant annet motiv av kirka, sier Sollaug.

Som den flinke handarbeidskvinne Sollaug er fikk hun jobb i Namdalseid skole i 1990, selvsagt med hovedvekt i Kunst og handverk.

– Der skulle det også være veving og da måtte rektor Agnar Moe gå til innkjøp av en vevstol. Jeg visste det sto en god vevstol på Hanemo og den fikk skolen kjøpe for 500 kroner. Da jeg sluttet i skolejobben fikk jeg kjøpe vevstolen for samme pris, jeg visste det var et godt kjøp, ler veversken på Farsibakken.

«Utdøende rase»
Den gode veven står i alle fall ikke ubrukt. Etter påske ble det satt fart på både skyttelen, vevskeia og de andre delene på veven som for en stakkar virket helt «gresk». Her snakkes det om renning, lengder og tetthet, vevskei og tråder per centimeter. Skaft og hovler, veksler over og under og trøer under der igjen. Ikke rart man blir forvirret! Her kan man si det er kunnskap om veving og vevens oppbygging og funksjon.

– Det hele er bundet sammen i et mønster, men først må det til en god planlegging av veven. Når man først er i gang går det som en lek. Det har gjennom tiden blitt vevd mange gaver både til jul og andre dager. Nå er jeg snart ferdig med duker, blir sikkert ikke ferdig til jul, for det er mye arbeid etterpå også. Men det blir jo bursdager og andre dager også. Å veve er en artig og flott hobby, men vi er ikke mange igjen på Eide som dyrker denne hobbyen. Kanskje er vi en «utdøende rase», sier Sollaug Kolstad.

Hun tar et par slag med veven og da er det man tenker; – Vevstolen slår! Skyttelen går! Og man håper at noen kan ta opp denne arven og følge etter de «gamle mestrene» med denne flotte kunsten.

Sollaug Kolstad koser seg med veving, her er siste produktet. nesten ferdig

 

– så er det om å tråkke riktig, her er et system for alt!

 

Mange tråder og pedaler å holde orden på, men resultatet blir bare fantastisk fint.

 

 

 

Annonse
.
.

Støtt lokalavisa

Lokalavisa #fjordtilfjord er en gratis nettavis som er åpen for alle. Men hvis du liker dette tilbudet kan du vise din støtte gjennom å tegne et frivillig abonnement. Du kan også overføre enkeltbeløp: https://fjordtilfjord.no/mitt-abonnement/

For lag, foreninger og virksomheter er det mulig å støtte oss gjennom å bli sponsor eller sette inn annonser hos oss: https://fjordtilfjord.no/profiler-deg-i-lokalavisa-fjord-til-fjord/

Tegn frivillig abonnement her:

Velg månedlig beløp
Betalingsdetaljer
Setup fee 
Valgt abonnement  
Coupon discount (%s) 
VAT (0%) 
Total 

 

Annonse
.
.

FLERE NYHETER