GRYTA/SJØÅSEN
Søndag var den årlige pilegrimsvandringen i regi av Namdalseid menighetsråd. Turen gikk fra Grytheimen etter «Den gamle Kongevei» fram til Rødhammer.
Pilegrimsvandring kan gå mot et hellig sted, for eksempel et kirkebygg og mange pilegrimer fra flere europeiske land har i mange år gått til Nidarosdomen.
Andre vandringer er innstiftet ved at en helgen eller profet har vist seg på et bestemt sted.
Nå vites ikke om noen har vist seg langs denne vegen fra Gryta til Rødhammer, men det er en veg i fin natur, noen bakker og flott utsikt.
Fin turveg
Den første anlagte kjerreveg mellom Innherred og Namdalen, Andskardvegen, er omtalt i skriftlige kilder så tidlig som i 1597. Vegen var en viktig gang/rideveg, kløvveg, postveg og til militære formål.
Nå ligger vegen mellom Gryta og Rødhammer godt lagt til rette for ferdafolk både med og uten hest. Den fire kilometer lange strekningen blir mye brukt av turfolk, både fra nærområdet og andre. Namdalseid menighetsråd har årlig sin pilegrimsvandring her, og søndag var det 12
pilegrimer som gikk turen «over fjellet». Med innlagte pauser underveis der man kunne nyte flott natur og den fine utsikten mot Løgnin. Per Arve Lie fortalte om gården Andskaret. Det er alltid stor interesse for de svære steinmurene, de to nyrestaurerte steinhvelvbruene og den lange bakken ved Andskaret som er like bratt nedover som oppover!
Pilegrimsgudstjeneste
Søndagen ble avsluttet med pilegrimsgudstjeneste på Tusenårsstedet i Sjøåsen. Prestevikar i Klinga kirke Anne Brit Moltumyr, diakonarbeider Siv Hilde Bulling og organist Gudmund Thorsen gjorde pilegrimsdagen komplett. Menighetsrådet serverte kaffe og kaker.
Pilegrimsvandringen er en fin tradisjon som menighetsrådet har arrangert i over tjue år!
Noen tanker (lest av Solfrid Skevik)
«Å få vandre i passe tempo, å kunne følge med og oppleve langs veien, å få tenke en tanke helt ut. Å få mulighet til å snakke med medvandrere, men også gå sammen i stillhet. Det er menneskelig å lengte, være takknemlig eller å undres. En pilegrimsvandring kan være velgjørende for kropp og sjel.
Det å vandre i fotsporene til mennesker som har gått denne vegen i sorg og glede, håp og fortvilelse, gjennom hundrevis av år, det preger den som våger å gå den samme veien. Å komme frem til målet, etter å ha vandret kan være en mektig og uforglemmelig opplevelse som pilegrimene bærer med seg på veien hjem og videre gjennom livet».
«Herre, du viser oss Himmelens vei, viser oss veien til livet. Målet er Himmelen, jorden vår vei. Selv går du her ved vår side. Vis du oss veien, du Himmelens Herre, gi du oss vilje å gå den». Amen
