HOLSTAD/NAMDALSEID

Han liker å prøve noe nytt innen landbruk og i år står en 50 dekar hveteåker og venter på noen dager varmt vær.
– Dersom man ikke prøver vet man ikke om det er mulig å få det til, smiler John Oskar Sæther som driver gården Holstadsve på Namdalseid. Han skuer utover sine 50 dekar med høsthvete og ser fram til å få den tresket.

På gården Holstadsve driver de med melkeproduksjon, men har også store åkrer med korn. Dette året har de 300 dekar med bygg og 50 dekar høsthvete.

– Åkeren ser fin ut, hva forventer du i avling?

– Farfar Jostein sier at han ikke kan huske at det har vært hvetedyrking i denne størrelse på Namdalseid tidligere. Jeg sådde 28.august og da med 20 kg hvete av type Ozon og ett kilo nitrogen per dekar. Det spiret godt før vinteren satte inn så spenningen var om regn og islegging ville ødelegge åkeren. Tross i tre ganger isdekke så gikk det bra og åkeren ser skikkelig fin ut. For å se om avlingen blir bra må man se på antall planter per m². Er det 150 planter er det vrak, her var det 250 per m² så jeg kan vel forvente avling på cirka 510 kg/da, sier John Oskar.

– Det måtte vel til mer gjødsel, kanskje sprøyting også?

– Cirka 1. mai overgjødsla jeg med 11 kg nitrogen og ugrassprøytet 25. mai. 5. juli sprøytet jeg mot vekstregulering og sopp. Hveten vil bli levert som fôrhvete til Felleskjøpet Steinkjer. Må nevne at Forsøksringen har vært til stor hjelp, og det er artig å prøve noe nytt, sier bonden.

– Hva gjør du med halmen?

– Hvetehalmen er rik på protein så den blir lagt i rundball og blandes i fôret sammen med grasballer. Dersom det blir godt med varme nå så forventer jeg å treske om cirka tre uker. Det blir spennende å se hvor vi lander med resultatet. Blir det bra så kan dette bli å gjøre flere ganger. Vi ser jo at klimaet endrer seg så det er fullt mulig å prøve andre typer vekster også her på Namdalseid, sier John Oskar Sæther.

I Norge er det drevet sortsforedling av hvete siden 1901. Nye sorter er tilpasset vekstforholdene i Norge, har resistens mot viktige soppsykdommer og gir god og stabil avling.
Høsthvete kan tåle svært lave vintertemperaturer dersom planten har hatt gode forhold for herding i løpet av høsten, men i Norge dyrkes mest vårhvete, mens høsthvete er dominerende lenger sør og vest i Europa. Hvete krever en lengre vekstsesong enn bygg, og dyrkes derfor stort sett på Østlandet og litt i Trøndelag.

Hvete brukes først og fremst til mat, men også til dyrefôr. I enkelte år vil noe av den norskproduserte hveten ikke tilfredsstille de krav som settes til bakekvalitet, og denne hveten blir brukt til fôr.