Vi står overfor den største og mest alvorlige legemiddelmangelen i Norge noen gang. Det haster med tiltak. Det er menneskers liv og helse dette handler om.

Helsedirektoratet presenterte en rapport om legemiddelberedskapen i Norge rett før sommerferien. Situasjonen har endret seg betydelig siden forrige rapport i 2012. Et samlet miljø, politisk og faglig, er samstemt: legemiddelmangel går utover pasientsikkerheten. Rapporten peker på at legemiddelmangel også er et globalt problem, og at Norge er et lite land med lite egenproduksjon og begrensede medisinlagre.

Rammer folk i hverdagen

Hvilke konsekvenser har økende og gjentagende legemiddelmangel for mennesker som er avhengig av medisiner? For det er ikke bare «pasienter» som trenger medisiner i hverdagen, men deg og meg. Legemiddelmangel er nå et så alvorlig og stort problem at det rammer folk i
hverdagen. Apotekforeningen har kartlagt omfanget av legemiddelmangel ved apotek i Norge. Nær to millioner ganger vil du oppleve at du ikke får det legemiddelet som står på resepten. Apotekene løser de fleste situasjonene, men likevel er det opp mot 500.000 ganger i år at du ikke får den medisinen som legen har skrevet ut eller en fullgod erstatningsmedisin.

Blant medisinene som har vært hardest rammet av legemiddelmangel de siste årene i Norge er Levaxin og Liothyronin for behandling av lavt stoffskifte som rammer 210.000 nordmenn. Levaxin har, til tross for at det finnes andre godkjente legemidler i Norge, en helt dominerende
plass i behandlingen av lavt stoffskifte. Siden 2016 har det vært flere tilfeller av mangel på Levaxin og tilleggsmedisinen Liothyronin. Dominansen kombinert med til dels store leveringsproblemer truer pasientsikkerheten.

Som lokalt tillitsvalgt i Stoffskifteforbundet har jeg møtt mange fortvilte mennesker som ikke får de medisinene de er avhengige av. Feilbehandlet eller ubehandlet stoffskiftesykdom kan være svært alvorlig, og i verste fall dødelig. Dette er en pasientgruppe som risikerer å falle utenfor samfunnet, miste evnen til å ta vare på sin familie, og ikke lenger være i stand til å stå i jobb. Vi snakker om mennesker som risikerer å bli liggende på sofaen.

Haster med tiltak

Det er mange og sammensatte grunner til at mangel på legemidler er et stort og økende problem. Likevel kan vi finne tiltak som vi kan gjennomføre her hjemme. Pasientenes stemme bør ikke undervurderes når man diskuterer eventuelle tiltak for å løse legemiddelmangelkrisen, og Stoffskifteforbundet var eneste pasientorganisasjon som bidro i Helsedirektoratets beredskapsrapport.

Som en fortsettelse har Stoffskifteforbundet samarbeidet med Apotekforeningen og legemiddelselskapene Merck og Pfizer under Arendalsuka i august, hvor vi sammen drøftet hvordan vi skal sikre legemiddelberedskapen i Norge. Dette er vi enige om:

• Unngå monopolsituasjon i produksjon av legemidler.
  I Norge er det noen få produsenter som dominerer markedet i såpass stor grad at det er snakk om en monopolsituasjon. Konsekvensen er at du har et mindre utvalg av medisiner å velge blant.
• Opprette større medisinlagre.
  Hvis vi hadde større lagre i Norge, ville vi kunne håndtere kommende mangelsituasjoner bedre som gir oss økt pasientsikkerhet.
• Produsere flere legemidler i Norge.
  De fleste legemidler som brukes i Norge produseres i utlandet. Med en større produksjon i Norge ville de som er avhengig av medisiner i større grad være sikret nødvendige medisiner.
• Legge til rette for at apotekene har et større utvalg av medisiner med samme virkestoff.
  Om Norge hadde flere leverandører av legemidler med samme virkestoff som du kan velge blant, ville det bidra til mindre legemiddelmangel og en økt trygghet for deg som er avhengige av medisiner.

Det er for defensivt å konkludere med at legemiddelmangel er et globalt problem. Vi har et felles ansvar å hjelpe dem denne alvorlige situasjonen rammer.

Kronikk innsendt av tillitsvalgt i Stoffskifteforbundet Verran og Namdalseid lokallag Brynhild Lie