Leserinnlegg: Eldbjørg Lyngstad

En solfylt maikveld samlet rundt 35 personer seg ved Korsen for å gå opp Farsibakken og videre til kirkegården i Elda. Det var Beitstaden historielag som arrangerte «Vandring på gjengrodde stier». Leder i historielaget, Solrun Holien, ønsket velkommen. Bjørn Sæther og Eldbjørg Lyngstad orienterte underveis, og det var også andre som bidro.

Butikk
Første stopp på vandringa var ved den tidligere butikken på Korsen. Da butikkdrifta ble nedlagt i 2001 hadde det vært assortert handel der i over 100 år. Tidligere var det også bakeri, og en kan fortsatt ane tomta etter det på berget like ved. Butikken var drevet av private til 1929. Da ble Korsen kjøpt av Namdalseid samvirkelag. Bygningen som står der nå, ble satt opp i 1947.

Bygdesmed
Så gikk vi opp den gamle vegleia til der Edvard Holstad (1877-1968), eller «Edvard Smed», bodde. Huset han satte opp er nå heimen til Sollaug og Ingar Kolstad. Edvard var en dyktig smed som ble mye benyttet av bygdefolket både til reparasjoner og til å lage ting fra «nyån». Han samarbeidet med Magnus Tinglum på Mork, der Magnus gjorde trearbeidet og Edvard smedarbeidet. De laget bekkvogner, langvogner, sleder m.m. På fylkesutstillinga i 1950 stilte Edvard ut greibeslag – som vi ikke var sikre på hva er, og stolpesko.

Gamle vegleier og gravhauger, vognbu, sommerfjøs og skole
Vegen videre gikk forbi heimen til Eldrid og Odd Hallås, og opp Farsibakken. Dette er ei gammel veglei over Eidet, og inntil ca 1820 gikk vegen der. På toppen av Farsibakken er det to-tre gravhauger fra jernalderen, eller vikingtida. En av dem er 14 meter lang og 4 meter bred.
Det ble stanset ved ei vognbu som inneholder en del gamle hestekjøretøy, og ved et lite sommerfjøs med spontak der 4 beser fortsatt henger på plass. Begge deler tilhører Steinar Opdahl.

Kafferasten tok vi på Eldsvebakken som ligger oppe på høgda øst for Jamtsve. Der var det god utsikt over kulturlandskapet, og mot Strandaheia og Storsnøheia. Det gode været gjorde også sitt til at det ble ei trivelig stund. Nede ved den beryktede 60-sona på Fv. 17, fortalte Bjørn Sæther om hvor de gamle vegene gikk før det ble bygd ny veg i 1880, den samme vegleia som er nå.

Oppe på Hanemohaugen, oppafor husa til Steinar Opdahl, så vi på flere gravhauger. Det var utgraving der oppe i 1924, men det ligger fortsatt noen store hauger der som antakelig ikke er rørt av andre enn gravrøvere. Det er tydelig at både bosetting og veger var på høgdedraga. Ved grensa mot Metter-Elda stod den første skolebygningen i Øverbygda i åra 1869-1891. I 1891 ble skolen flyttet til Solhaug.

Veterantraktor og kokstein
I Metter-Elda hadde kårkallen, Oddvar Opdahl, kjørt ut veterantraktoren, en Case 1938-modell. Den ble tauet i gang, og den så ut til å være i upåklagelig stand. Oddvar viste oss også kokstein fra åkeren øst for kirkegården. Kokstein var stein som ble varmet på bål og hatt i kar med vatn for å koke opp vatnet. Steinene sprakk når de kom i kaldt vatn, og er lette å kjenne igjen på de skarpe kantene.

Eldkjerka
Turen ble avsluttet på tomta etter kirka som stod i Elda til 1858. Det er bygd et alter på tomta, og på alteret ligger altersteinen som ble brukt i katolsk tid.
Turen ble et sveip gjennom historia, både den nokså gamle historia, og den litt nyere. Nå går oppfordringa til andre om å foreslå vandringer på andre steder, slik at flere kan bli kjent i bygda. Det finnes mye historie rundt omkring når en begynner å tenke etter.