NAMDALSEID

21 åringen er oppvokst på gård og planen var at han skulle overta heimgården når tiden var inne. Det var drømmen han hadde i hodet, men 1. januar gikk Kristoffer Kaldal inn egen fjøsdør på gården Dorrås i fjellbygda.
– Jeg hadde en myk overgang i løpet av desember så jeg visste hva som var i fjøset når jeg gikk inn døra 1. januar, sier Kristoffer.

Kristoffer Kaldal er utdannet anleggsmaskinfører og fagbrevet tok han i juli 2016.
– Jeg var heldig og fikk lærlingplass i anleggsfirmaet Nils Kaldahl på Statland og der var jeg i cirka tre år. Det var en fin og lærerik arbeidsplass, sier den nybakte bonden.

Bonde på heltid

Drømmen om å bli bonde slo til raskere enn han hadde drømt om, for det var bonde han skulle bli. «Nå går «toget» og jeg må bare prøve å bli med», tenkte unggutten når gården Dorrås ble til salgs.
– Jeg meldte min interesse, fikk gode råd fra familie og fagfolk og det var bare å finne ut om en handel var mulig. Jeg skulle jo tross alt skaffe 7 millioner kroner, mye penger det, men det gikk heldigvis i orden. 1. januar var jeg bonde på heltid, sier Kristoffer.

På gården Dorrås ble det bygd nytt fjøs for melkekyr og med robot, dette sto ferdig i januar 2017. Der har nå Kristoffer 28 melkekyr og i det gamle fjøset går 38 kalver og kviger. Han har selv en melkekvote på 200 tonn og han leier 70 tonn av naboer.
– Hele gården er på 3.000 dekar og av dette er det 250 dekar dyrka jord. Planen er å få dyrka mer, det blir behov for mye fôr for jeg har planer om å øke dyretallet, sier Kristoffer.

– Du ser lyst på framtida?

– Framtida ser jeg lyst på ja. Her er det nok å jobbe med og renoveringen av det gamle fjøset var de godt i gang med da jeg overtok. Fikk en «flying start» kan jeg godt si. Her styrer jeg dagen selv, har fleksitid og er det for kaldt ute kan jeg gjøre litt kontorarbeid inne, smiler Kristoffer.
Det er ikke bare melkingen som går automatisk for i enden av fôrbrettet står en automatisk fôrutlegger.
– Denne fyller jeg med silo hver morgen og da får melkekyrne påfyll fem ganger i døgnet. Til ungdyra er det appetittfôring, ei vogn der dyrene eter silo av vogna som går flere ganger i døgnet. Heldigvis har jeg betongsiloer så det har ikke vært noe problem med frossen mat til dyrene, vises på avdråtten det, sier bonde Kristoffer.

– Det blir kanskje litt samarbeid med far Ottar Anton?

På gården har Kristoffer to traktorer med maskiner/utstyr som er nødvendig.
– Det blir ganske sikkert samarbeid med maskiner og onner når den tid kommer. Ellers har jeg mye hjelp i farfar Ottar både i fjøset og i skogen. Morfar Kjell er snekker, foreldrene og søsken støtter opp så jeg har mye god hjelp innad i familien. Akkurat nå er vi tre generasjoner som hogger skog der det skal dyrkes. 200m³ tømmer regner vi med å ta ut, sier Kristoffer Kaldal, han starter opp firhjulingen og kjører til skogs.