Pressemelding fra Norsk Fosterhjemsforening ved Generalsekretær Tone Granaas:
-Barne- og familiedepartementet ga oss en gledelig nyhet midt i fosterhjemskrisen. Avgjørelser som barneverntjenesten gjør i forbindelse med inngåelse, og i løpet av Fosterhjemsavtalen, skal heretter anses som offentlig myndighetsutøvelse og enkeltvedtak, sier generalsekretær Tone Granaas i Norsk Fosterhjemsforening.
Endringen innebærer at fosterforeldre skal få klagerett på rammevilkårene til fosterhjemsoppdraget, slik som det er på andre velferdsområder i henhold til forvaltningsloven, for offentlige avgjørelser som gjelder dem. Det gjelder beslutninger fra barnevernstjenesten for rettigheter til offentlige ytelser og tiltak som for eksempel avlastning, veiledning, økonomiske ytelser, bruk av frikjøp, kompensasjon ved frikjøp samt pensjonsytelser, forsikringer med mer.
Har kjempet lenge
-Dette vil gi fosterhjem mer forutsigbarhet og mer trygghet, og flere vil greie å stå i samfunnsoppdraget som fosterforeldre. Vi gleder oss over et stort og viktig steg i riktig retning for rettsikkerheten på fosterhjemsfeltet, sier Granaas. Norsk Fosterhjemsforening fikk medhold i denne saken, etter å ha ventet på svar fra departementet i tre år. Barne- og familieminister Kjersti Toppe lanserte den gode nyheten i dag på foreningens Fosterhjemskonferanse 2023.
Motvirker uønskede flyttinger
– Dette er tiltak som er utrolig viktige for stabiliteten for barn i fosterhjem. Ved nå å ta konsekvens av at dette er offentlig myndighetsutøvelse og enkeltvedtak, blir det nå en klagerett som gjør at barnevernstjenestene og fosterforeldrene får et virkemiddel til å komme i dialog og bli enige. Fram til nå er oppsigelse av Fosterhjemsavtalen det eneste virkemiddelet fosterforeldrene har, og det medfører ofte uenighet til samarbeidsproblemer med den konsekvens at barn utsettes for belastende flyttinger fra hjem til hjem. I dag er det altfor mange uplanlagte flyttinger av barn i fosterhjem, mener Granaas.
Berømmer Toppe
– Barne- og familieministeren har sett utfordringene på feltet og gjort en klok vurdering for mer rettsikkerhet og stabilitet for barn i fosterhjem. Nå har vi store forhåpninger til hennes videre arbeid med Fosterhjemsmelding og lovreguleringer på feltet. Hun iallfall tatt et godt steg i rett retning, og det berømmer vi, sier Granaas.
Norsk Fosterhjemsforening har over 3000 fosterhjem som medlemmer. Foreningen jobber for at alle som bor i fosterhjem skal få trygge, gode og forutsigbare rammer.
BAKGRUNN FOR SAKEN:
Det er en Fosterhjemskrise og flere hundre barn som lever under omsorgssvikt står i kø og venter på et trygt fosterhjem. 9 av 10 barn som ikke kan bo hjemme med sine foreldre, bor i fosterhjem. Det er stor mangel på rettigheter for fosterforeldre til å ivareta barnet de har fått det daglige omsorgsansvaret for og rettsikkerheten for barn i fosterhjemmet er svært mangelfull.
I Fosterhjemsundersøkelsen 2023, sier 56,6 % av nåværende fosterforeldre at de er usikre eller ikke kan anbefale andre å bli fosterhjem. Dette skyldes mangel på trygge rammer og stabilitet. Beslutningsmyndigheten til barnevernet er preget av stor skjønnsutøvelse, og vilkårlighet mellom både saksbehandlere og kommuner. Urimelige avgjørelser med hensyn til fosterhjemsavtalen og ressurser inn i fosterhjemmet har fosterforeldre hittil ikke kunnet klage på, da det offentlige kun har sett på fosterhjemsavtalen som en ren privatrettslig avtale uten klageadgang på avgjørelsene barneverntjenesten treffer i henhold til denne. Fosterhjemsforeningen mener at dette fører til systemsvikt og høy grad av manglende treffsikkerhet og kvalitet i beslutninger som gjelder barn i fosterhjem og deres fosterforeldre.
