Øystein Sæther født 1902 – død 1989 forteller om ulveåret 1917.

– Jeg minnes godt vargåret, høsten 1917.

Det var usikre tider når udyra herja i krøtterflokken. Krøtterflokkene var små og ingen hadde råd til å miste dyr, det betydde mindre mat å leve av. Det kunne være bare høvelig fra før.

Ein morgen i 6 tida skulle jeg hente hestene i utmarka, da hørte jeg vargene ule opp mot Våttåheia, det var den leia hestene var. Det var ei mærr med føll og ein gammel hest der. Vi hadde et sommerfjøs vi hadde sauene om natta, der kunne også hestene gå inn når klegg og mygg var som verst. Der sto hoppa og føllet, gammelhesten sprang av og til i vill fart, den skulle nok passe på hoppa og føllet for vargen. Jeg fikk dyra heim i full fart.

På nabogarden samme dag drepte vargen 30 sauer, den reiv sauene etter tur. Sauene var på tur heim i villt jag og den drepte den siste sauen nesten på innjorda.

Hos Henrik Rosset (budde på ein plass under Rosset)  drepte den  3 sauer og de hadde Henrik i ei høylu om natta. Det var 3 varger i lag som herja den natta.

Det vart jakt på vargen og skinnet av den eine hang på veggen i stua på Rosset i mange år. Jeg var der og såg skinnet.

Ingemann Hansen forteller at bestefaren Ragnar var med på jakta, dei var etter vargene til dei kom til Dalbygda. Da ringde dei til Kvam og varsla Nesjangutan, disse posterte så ut og minst ein varg vart skutt der.