Kalkovnen ved Limbumyra i Berrehaugen

Kalkovnen sett fra «toppen av bakveggen», Line Løvås og Inger Marie Hanssen er godt kjent i dette området

BERREHAUGEN

I terrenget i Namdalseid kommune kan man finne spor etter forskjellige førindustrielle aktiviteter. Her finnes både kullminer og jernvinner. (Jernvinna er utvinning av jern fra myrmalm fra omkring 500 f.Kr). Slike finnes Blant annet i Åsmyra, Holten, Rosset, Trebostad og Fosslia. I tillegg til disse finnes det også en kalkovn i Berrehaugen.

«Det finnes rester etter en gammel kalkovn i Berrehaugen. Det går ei kalkåre i fjellet fra Dorråsbrenna om Berrehaugen og Kvitbergsvollen til Holstad. En haug i nærheten av Berrehaugen heter Limhaugen, altså Kalkhaugen. (Sturla Brørs)».

«Bondeovner»
Ordet lim er knyttet til kalkstein og navnet Limbuåsen finnes i området. Opprinnelsen til ordet lim kommer fra Romerne som kalte kalk for limus. Ordet betyr gjørme og henviser kanskje til lesket kalk.
Kalkovn er en konstruksjon i stein, metall eller jord for oppvarming av kalkstein til cirka 800-1100 C° ved kalkbrenning. Teknologien med å brenne kalk var kjent flere steder i verden lenge før Kristi fødsel. Til Norge kom kunnskapen trolig via engelske munker i vikingtiden, cirka 790 til 1066. (Wikipedia)

I middelalderen gikk det med store mengder kalk til oppføring av kloster, kirker og festningsanlegg. Da ble det brukt store fabrikkovner. Den enkleste ovnstypen ble kalt «bondeovner». Disse ble brukt periodisk og hadde en diameter og høyde på tre til fire meter. Det er nok en slik «bondeovn» som finnes i Berrehaugen.

Limbua
Inger Marie Hanssen, tidligere eier av området, viser veg og forteller.
– Limovnen, kalkovnen, ligger her ved Limbumyra og Limhaugen. Her går det ei kalkåre like ved ovnen, men den har ikke vært drivverdig på mange år. Dette er nok den samme åra som går forbi Tinglum. Lim, kalken, ble brukt til muring av blant annet fjøs og kalking av murvegger. Like ved kalkovnen ser man at limbua har stått. Midt i denne er det et kraftig oppkom, det gikk sikkert med mye vatn, forteller Inger Marie.

Ved tilsetting av vatn til brent eller ulesket kalk dannes «lesket kalk». Ved ytterligere tilsetting av vatn og tilsetting av sand og andre bestanddeler, fremstilles kalkmørtel til murpuss eller annet murverk.

Inger Marie «inne i» restene av kalkovnen i Berrehaugen.

 

– Her sto limhuset med et svært oppkom i midten. Her har vi funnet både rådyr- og elgbein. Det er sikkert bjørn som har dratt byttet dit, sier Inger Marie.

 

 

 

Tegn frivillig abonnement!

Setter du pris på Lokalavisa Fjordtilfjord? Har du lyst til å støtte oss med et lite månedlig beløp?

 

Velg månedlig beløp
Betalingsdetaljer
 
 
 
 
 
Total  

 

Annonse
.
.

FLERE NYHETER

Annonse



Annonse