BANGSUND/NAMDALSEID
Kreftsykdom endret livet for Kirsti Rein, nå er hun frisk og ser framover.
– Jeg var på rett sted til rett tid. No gle æ mæ te snart å bli 60, strålte Kirsti etter et kaffebesøk.
Sliten
I Namdalseid er vi rundt 1.800 innbyggere og i den nærmeste omkrets er det mange som har erfart kreft på nært hold. Det er flere som har sykdommen og noen har familie eller venner som er eller har vært rammet. Kreft «slår til» når man minst aner det, noe Kirsti Rein fikk erfare høsten 2015.
– Jeg var mye sliten og trøtt i en periode og hadde behov for mye hvile. Det hadde vært mye restaurering av hus en tid og mye jobbing. Jeg trodde at jeg «bare» var sliten, sier Kirsti.
Hun var på utredning på Sykehuset Namsos og de mente at det kanskje var noe med stoffskifte. Så begynte leverprøvene å vise unormalt høye verdier og i januar 2016 ble hun innkalt til ultralydundersøkelse.
– Jeg kjørte til Namsos for å ta ultralyd, det skulle jo være fort gjort. Lysene i huset sto på, kanskje radioen, døra låste jeg heller ikke, jeg skulle bare på ultralyd. Jeg var jo litt utålmodig, skulle heim å gjøre noe i huset. Radiografen gjorde jobben sin og han ble bare stillere og stillere. Da skjønte jeg det var noe veldig alvorlig. Jeg måtte til lege og ble lagt inn med en gang. De hadde funnet noe skummelt på levra som viste seg å være gallegangskreft og de trodde det var en sekundærsvulst. Dette hadde sikkert pågått over lang tid og symtomene er diffuse, skummelt. Jeg hadde langt fra tenkt i de baner da jeg kjørte til ultralyd den dagen. Livet ble liksom snudd på hodet, sier Kirsti og tenker tilbake.
Skjønte vel ikke alvoret
Da skjedde det mye og fort og etter fjorten dager var Kirsti på St.Olav i Trondheim. Det var jo litt kritisk og om å gjøre å få gjort noe med svulsten.
– Jeg ble godt tatt imot av hyggelige sykepleiere og doktorer og jeg skjønte vel ikke helt hvor alvorlig det var, skjønner det ikke helt enda. Det måtte jo sige inn det. Venstre leverlapp ble operert bort, det er 20 prosent av leveren. Operasjonen gikk veldig bra og alle var fornøyd med operasjonen og gratulerte meg med å være frisk. Det var bare kirurgi som nyttet for det var en vanskelig diagnose. Var lykkelig og glad, men stusset på at jeg ikke skulle ha noe etterbehandling. Det viste seg at det ikke var noe slik behandling i 2016, men alt fungerte og det gikk kjempebra og jeg begynte etter hvert å jobbe, forteller Kirsti.
Hun forteller at hun fikk et oppfølgingsløp med både CT og blodprøver hver fjerde måned i to år, da på Namsos.
Spredning
Ofte ser både operasjoner og oppfølginger til å gå bra, men noen ganger kommer det overraskelser. Slik ble det også for Kirsti, i mars 2017 ble det påvist spredning fra gallegangskreften til venstre lunge.
– Etter cirka to måneder ble det operasjon, kikkhullsoperasjon, og halve venstre lunge ble fjernet. Heldigvis ble det konstatert at det ikke var mer spredning, sier Kirsti.
Før denne operasjonen hadde hun forberedt seg bedre, hun var mer opptatt av sykdommen.
– Jeg følte jeg hadde opparbeidet meg grundig informasjon om egen diagnose og hadde god kunnskap om egen tilstand. Det står i journalen min etter denne turen at; – pasienten er grundig informert om egen sykdom, forteller hun.
Kirsti forteller at hun hadde lest mye om gallegangskreft, selv om noen sa hun ikke burde det. – Det var mye fæl lesing og mye dårlige prognoser på denne type kreft og behandling, men jeg måtte få med meg det også. Greit å ha kunnskap om egen sykdom. Etter denne operasjonen kom jeg meg veldig fort og fjorten dager etter var jeg på en topptur, forteller hun.
Som å vinne i lotto
Gallegangskreft er en vanskelig krefttype og det var i 2016 lite forskning på denne som viste gode resultater. Kirsti kom i tale med en lege som hadde vært på en konferanse i USA i mai om akkurat denne type kreft.
– Jeg ble operert 16.mai og en artikkel om resultat av denne sykdommen kom 18.mai og ble utgitt 19.mai. Denne viste da en ny type cellegiftbehandling av denne type kreft som hadde gitt gode resultat. Det var å få det nyeste av det nye det. Forskninga av dette ble for meg veldig tett på, og jeg fikk umiddelbar respons på at dette må vi bare ha trua på. Det er en cellegiftbehandling som gir mindre bivirkninger og i rette doser gir veldig gode resultater. Jeg fikk jo helt nye holdepunkt og det siste i ny forskning. Jeg var på rett sted til rett tid. Medisineringa er jo så finstilt for å unngå bivirkninger og å sørge for at livskvaliteten er best mulig for pasienten. Det å få være med på forskning undervegs i sykdommen var stort. Jeg har vært veldig heldig og har hatt marginene på min side. Det er et under at denne var mulig å operere bort. Selv føler jeg at dette er som å vinne i lotto både en og to ganger, smiler en glad Kirsti Rein.
Engler
Nå er det straks to år siden Kirsti hadde lungeoperasjonen. Hun har startet å jobbe femti prosent og føler seg frisk og bra.
– Det er kjempebra å få bidra og å få hverdagen til å fungere igjen. Jeg er glad og takknemlig og har vært veldig heldig. Jeg går til kontroll hver fjerde måned og er ferdig i april med det. Det har vært ei kjempebra oppfølging av veldig flinke folk, og sykepleierne oppi alt dette er noen engler, herlige folk, sier Kirsti.
Nå ser Kirsti framover og nyter minutter, timer, dager, uker, måneder og år, alt blir viktig ved en alvorlig sykdom.
– Nå skal jeg ta livet med til kvardan og de nærmeste og æ gle mæ te snart å bli 60, jubler Kirsti Rein.