VINGSAND

En teaterkonsert av «Storversdagen» ble forrige helg vist for tre fulle amfi på det flotte anlegget på Vingsand i Osen. Korona tvang UtkantTeateret til å sette opp en kortere versjon i år, men heile teaterversjonen kommer i 2022.

Kom brått
Musikkteateret «Storversdagen» skildrer en stor tragedie som rammet Osen og omegn 21.januar 1859. Båtene fra øyene i Osen var ute på dagfiske da et uvær plutselig kom fra klar himmel. «Det va sørvesten som busta sæ»! Det kom brått, og plutselig var sjøen svart og i løpet av kort tid druknet 22 fiskere og 16 enker og 50 barn var etterlatt.

På denne tida satt mange damer og barn og var livredde. «Kolles ska det herre gå? Det kan itj gå bra». Det var umulig å vite, de på land måtte bare vente og håpe. Kanskje drev båtene i land lengre nord? Uvissheten rådde, kanskje i flere dager. Hepsøya ble tømt for mannfolk. Enker og barn måtte finne nye veger å klare seg på. Noen enker giftet seg på nytt, noen tok seg tjeneste, noen solgte bruket og flyttet. Husmannsenkene hadde det verst og unger ble satt bort på fostring til ukjente familier.

Skrive om
Dette var en historie som det måtte skrives om og Siv Trine Haldaas har skrevet manus og musikken til «Storversdagen». Siv Trine fikk først høre om denne tragiske hendelsen da hun gikk på ungdomsskolen. Hun hadde det «liggende i bakhodet», men til slutt måtte hun ta tak og begynte å skrive om tragedien som inntraff 21.januar 1859.

Ingen vet detaljene om hva som skjedde, for det ble ikke skrevet så mye på denne tiden. Men det som er sikkert er at det på Hepsøya ble igjen 5 enker, 13 barn og en på vei. Det er disse folkene forfatteren har latt seg inspirere av; enkene på Hepsøya. De omkomne fikk sin bauta, «Storversdagen» blir de etterlatte sin bauta. Da Siv Trine skrev manus og musikk tenkte hun; hvordan gikk det med de etterlatte? Det måtte jo være en kamp om å berge livet, samtidig som det var en kamp mot sorg, savn og redsel.

Bygdedyret
Stykket tar til da Flora, (Siv Trine), kommer tilbake til Hepsøya etter mange år i USA. Her møter Flora kjøpmann Møller, (Tore B. Granås), som prøver å få henne til å se tilbake på familiens liv.

Enken Anna Hepsøya, (Siri Schnell Juvik), nekter å gi seg etter at mannen og svigerfaren druknet, hun nekter å gjøre det som forventes av henne. Anna vil klare seg selv og hun finner uvanlige veger til dette, men lokalsamfunnet har ikke rom for sterke kvinner, og Annas selvstendighet vekker bygdedyret og Anna er det store sladreobjektet. Flora ser seg selv, mor Anna, sin bror Anders og moras kjærlighet til drengen Kal (Haakon Mustafa Smestad). I stykket er det valgt et fiktivt rollegalleri og en fiktiv rammehistorie.

Imponerende
Det er lov å skryte når man er fornøyd med det som ble framført. Her var det et samarbeid med proffe skuespiller og amatører, voksne og barn/ungdommer, som fikk handlingen til å se «ekte» ut. Helt magisk framført av alle og det ga sterke følelser langt inn i margen. En sterk opplevelse og ei fantastisk forestilling. Jeg tenker at manusforfatter Siv Trine Haldaas har hatt mange følelser undervegs, og hun får fram det beste i alle. Vel blåst også til orkesteret under ledelse av Per Olaf Green. Regissør/dramaturg; Elisabeth Matheson, supert!
Så sees vi til neste år og fullversjon av «Storversdagen».