Kortspillerne i Onsdagsklubben på sommertur, uten kortstokken

Annonse




Onsdagsklubben på tur, her ved monumentet i Falstadskogen, fra venstre Ingeborg Kolstad, Olav Damås, Odd Modell, Margit Damås, leder Svein Anzjøn, May Berg, Lars Valleraunet, Mildrid Elden, Liv Valleraunet, Sonja Johnsen, Ragnar Rønning, Birgit Aunbakk, Martin og Jorunn Buvarp, sjåfør Joar Anzjøn (foran), Oddveig Sverkmo, Albin Aunbakk, Ragnhild Kaaby, Dag Helbostad og Viviann Pedersen

NAMDALSEID

Onsdagsklubben har i alle fall eksistert i 27 år, kanskje lengre også. Det startet med at en gjeng som møttes annenhver onsdag for å slå av en prat, drikke kaffe og spille litt kort.
– Etter hvert ble vi vel bitt av kortspillbasillen, og nå har vi et fint Dagsenter der vi møtes, og det blir mange runder med amerikaner, sier leder Svein Anzjøn.

Bli med
Svein sier at mellom 20 og 25 kortspillere møtes på Dagsenteret annenhver onsdag for kortspill, trivelig prat og en kopp kaffe. Her møtes både Eidbygger og Sprovbygger for å kjempe om de beste kortene i amerikaner.
– Her trives vi alle, må nå tro det ettersom de møter opp hver gang. En ting vi «plages» med er rekruttering til Onsdagsklubben. Vi har etter hvert oppnådd en høy gjennomsnittsalder i gruppa, men alle har vi godt humør og vi ønsker så inderlig å få med flere kanskje litt yngre også. Her er det bare å møte opp, kortstokker har vi mange av og Onsdagsklubben starter opp igjen 4.september, sier lederen.

I denne klubben er det ingen kontingent, men alle betaler en 50-lapp for kaffe og vaffel. Dette går blant annet til reisekassen, og på onsdag var de på busstur, uten kortstokken. Den Gylne Omveg med stopp på Gulburet og videre til Falstadsenteret var årets tur.
– Denne turen ble bestemt allerede på årsmøtet i januar, og vi må vel si vi var heldige med både vær, buss-skyss (Eldnes) og hele turopplegget. Liv Valleraunet hadde god kontakt med stedene vi besøkte og de hadde lagt opp guidingen helt perfekt, forteller Svein.

Gårdskultur
På Gulburet ble vi møtt av vertinne Liv Elin Olsen og hun fortalte om Den Gylne Omvei og historien med Gulburet. Kaffe og nydelige brød og kake ble servert i smia og vertinnen leste fra ei gammel dagbok og fortalte om gårdens historie. Spennende å høre hvordan de restaurerte både smia, låven og startet opp Gulburet med blant annet butikk, bakeri, kafé, galleri, bryggeri og mere til.

Etter kaffen ble det tid til et besøk i Galleri Landlig på Låven og en tur i butikken. Der kunne man kjøpe nystekte bakevarer, smykker og man kunne se på gamle saker og ting. Liv kom fram med et gammelt redskap, -hva tror dere dette ble brukt til?
Mange kom fram til at det var noe med presse, men ikke til hva.
– Det er ei potetpresse for kokte poteter. Lefsebaking krevde mye «potetmos», sier hun.

Den Gylne Omvei er virkelig verdt et besøk, så er det jo i vårt nærområde, og de er mange som samarbeider om mye. Aktørene langs ruten tilbyr mat, kunst- og kulturopplevelser der både tradisjon og nyskaping er ivaretatt.

Krigshistorie
Turen fortsatte så til Falstadsenteret der det ble orientert om krigen og de grusomme og makabre hendelsene på Falstad i løpet av de siste krigsårene. Konservator Arne Langås fortalte mange grusomme historier, både ved ankomst, der fangene ble fratatt alle eiendeler og mann-kone ble adskilt, hva skjedde under oppholdet, om deportering til de grusomme gassleirene i Polen/Tyskland. Retterstedet like ved er viden kjent i mange land.

– Fangene ble kommanderte til de mest håpløse gjøremål som å hogge stein i steinbruddet like ved og frakte dette i kasser til senteret. Steinen skulle ikke brukes til noe. Inne i gården står et bjørketre og dette måtte fangene riste løs bladene og krabbe rundt og plukke de opp med munnen, ett og ett. Hensikten var nok å vise fangene, jødene, at de ikke hadde noe her å gjøre. Det var nådeløs «terror» mot de. Ved retterstedet i Falstadskogen ble rundt 200 fanger skutt derav 40 norske, sier Langås.

Hilsen fra Falstadfangene.

Da freden kom 8.mai ble det heist hvite «flagg» i bygda rundt fangeleiren. Da kom damaskdukene fram og ble heist opp i flaggstengene og da skjønte de innsatte at det var fred, endelig.
– Etter hvert ble de fleste fangene fraktet heim til sine steder og Falstad ble et fengsel for over 3.000 nazisympatører og andre som hadde utført grufulle handlinger under krigen. I 1947 ble et monument til minne om ofrene ved Falstad reist i Falstadskogen, dette ble avduket av kronprins Olav, sier en god krigshistorieformidler Arne Langås.

I tidsrommet 1945-1953 ble det gjort oppsporing av graver ved retterstedet i Falstadskogen og det ble gjenfunnet 88 graver.

– Du verden for en tur vi hadde, med været, kjempefin skyss og god guiding både på Gulburet og Falstadsenteret. Her ble det også spist middag der både kjøtt og fisk ble servert, sier leder Svein.
– Takk for maten! Dette var nydelig både servert og smakfullt. Det er vanlig med ei historie når man takker for maten, men her er det så mye historie i veggene at det får være med det, sa Ragnar Rønning.

 

Arve Østbø på Gulburet serverte nydelig brød og kake i Smia.

 

Liv Eli Olsen fortalte gårdshistorie og leste fra ei gammel dagbok.

 

Dag Helbostad på tur inn i butikken Gulburet.

 

– Hva i alle dager er dette? Lurer Oddveig Sverkmo, Svein Anzjøn og Mildrid Elden på.

 

Konservator Arne Langås fortalte fangehistorier fra Falstad.

 

Onsdagsklubbens medlemmer fikk høre mange historier om fangenes liv på Falstad.

 

Selv om denne bjørka var mindre under krigen så var det ganske sikkert mye løv å plukke opp med munnen.

 

Ragnar Rønning takket for nydelig mat, – historien er i veggene her!

 

 

 

Støtt Lokalavisa #fjordtilfjord

Klikk her for å tegne frivillig abonnement og støtte Lokalavisa #fjordtilfjord.

Du kan også støtte oss ved å overføre til konto eller med å bruke Vipps.
Konto: 1506.05.48029 Vipps: 514950

Annonse
.
.

FLERE NYHETER

Annonse
.
.

Annonse